Du har lovet å prioritere bruk av ideelle aktører.

Da begriper jeg ikke hvorfor du lar Helse Sør-Øst vrake Godthaab og andre ideelle aktører på rehabilitering til fordel for en kommersiell aktør med utenlandske eiere.

Skrevet av Anne Hafstad og publisert i Nettavisen 11.11.2025
Lenke til artikkel: Klikk her

Ikke første brutte Vestre-løfte

For meg fremstår dette som at du nok en gang ikke følger opp det du klart og tydelig har lovet, ikke bare én gang, men mange ganger.

Jeg skal ikke rippe opp i hva som skjedde i valgkampen.

Da krøp du i ettertid rundt å be om unnskyldning fordi det du og statsministeren og andre sentrale statsråder i Arbeiderpartiet lovet ikke var å finne i statsbudsjettet.

Det ser ikke så bra ut når du og Arbeiderpartiet lover ting, men ikke følger opp godt nok.

Kroken på døra

Denne gangen er det ideelle rehabiliteringsinstitusjoner som rammes av det som fremstår som nok et løftebrudd fra deg.

Det betyr kroken på døra for etablerte institusjoner som for eksempel Godthaab som nylig feiret 100-års jubileum som bidragsyter i det både du og jeg med rette kaller vår gode offentlige helsetjeneste.

Og det vil bety kutt for det anerkjente Cato-senteret.

Dette er bare to av flere og dagsaktuelle eksempler på sterke fagmiljøer som nå kan ryke fordi det ikke er samsvar mellom dine politiske lovnader og ambisjoner og det som faktisk skjer i virkeligheten.

Vi har sett det samme innen psykisk helsevern og rus også.

Høsten 2024 sto fire av Tyrilistiftelsens rusbehandlingsenheter i fare for å måtte stenge som følge av bortfallet av avtaler med Helse Sør-Øst.

Etter flere rettssaker er status nå at det aller meste av anbudet til Helse Sør-Øst er trukket tilbake. Et nytt anbud er ventet i løpet av 2026.

Rehabilitering er avgjørende for menneskers liv

Listen over ideelle aktører som ikke opplever den forutsigbarheten og det gode samarbeidet mellom dem og den offentlige helsetjenesten som Støre og Vestre lover og ønsker, begynner å bli farlig lang.

Konsekvensene er at sterke fagmiljøer som er bygget opp gjennom mange år, ødelegges.

Det er alvorlig for pasientene og må ikke skje. Rehabiliteringsfeltet er allerede under press. Det kuttes og kuttes.

Det er en kortsiktig og feilslått politikk.

Opptrening og rehabilitering av en rekke pasientgrupper er en investering i manges fremtidige helse, livssituasjon og mulighet til å klare seg selv uten bistand fra en hardt presset helsetjeneste.

Kuttes tilbudet i regi av helseforetakene, er det kommunene som må overta. Der er det verken kompetanse, kapasitet eller penger.

Mer penger til kommersielle, internasjonale aktører

Politiske ambisjoner, tradisjoner, erfaring, kontinuitet og dyktige og dedikerte fagfolk må nok en gang vike for store internasjonale, helkommersielle selskap som Unicare.

For det er dette selskapet, med internasjonale eiere, som er den store vinneren når Helse Sør-Øst endelig har konkludert etter en usedvanlig lang prosess og mange utsettelser i anbudsrunden for avtaler på ulike rehabiliteringstilbud i vår største helseregion.

Det er stikk i strid med klare lovnader om en politikk som skal styrke samarbeidet mellom den offentlige helsetjenesten og ideelle aktører.

I Hurdalsplattformen lovet Støre at hans regjering skulle videreutvikle samarbeidet med ideelle velferdsaktører og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle.

Det har i liten grad skjedd i de fire årene Arbeiderpartiet styrte etter Hurdalsplattformen, og det skjer altså ikke nå heller. De politiske ambisjonene er de samme nå som da.

Hakk i plata

I oktober 2025 signerte regjeringen en ny samarbeidsavtale med ideell sektor om leveranser av velferdstjenester.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i den forbindelsen at: «Ideelle aktører er en viktig del av velferdssamfunnet vårt. De har lang erfaring, høy kompetanse og et sterkt verdigrunnlag».

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har sagt det samme mange ganger.

Jeg har selv ledet flere helsedebatter hvor det har vært hans klare og tydelige budskap. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at både Støre og Vestre mener det de sier – og virkelig ønsker et godt samarbeid mellom ideelle velferdsaktører og den offentlige helsetjenester.

Veien fra politiske ambisjoner og ønsker til praktisk handling er åpenbart veldig lang.

Hvorfor er det så vanskelig, og hvorfor sitter Vestre passiv og aksepterer at Helse Sør-Øst sender pengene rett i lomma på internasjonale, kommersielle aktører fremfor norske ideelle som bruker hver eneste krone på pasientbehandling?

Vestre må styre bedre

Svaret er sammensatt.

Vestre vil raskt kunne si at det er Helse Sør-Øst som avgjør slike ting – ikke helse- og omsorgsministeren.

Mitt svar er at det vet jeg godt.

Men den så omstridte helseforetaksmodellen er rigget sånn at det faktisk er Jan Christian Vestre som kan bestemme.

Han kan gi klare føringer og oppdrag til styret i Helse Sør-Øst om at ideelle velferdsaktører skal prioriteres. Følger ikke styret og ledelsen i Helse Sør-Øst opp de politiske føringene, kan Vestre sparke styret.

Det er ikke første gang jeg ser at det ikke får noen konsekvenser at helseforetakene ikke gjør som politikerne vil.

Det er forresten ikke bare Vestre og Støre som vil ha ideelle aktører som en integrert del av den offentlige helsetjenesten. Et samlet storting ønsker det samme. Likevel skjer det altså ikke.

Tar det for gitt av kvaliteten holder mål

La meg være tydelig på at min kritikk ikke rettes mot Unicare.

Jeg har ikke grunnlag for å være kritisk til den faglige kvaliteten på tilbudet fra Unicare. Jeg tar for gitt at kvaliteten holder mål og tilfredsstiller de kravene som er satt både faglig og økonomisk.

Nøkkelen er at faglig kvalitet teller 40 prosent og pris 60 prosent.

Det kan godt tenkes at Unicare har levert et tilbud til Helse Sør-Øst som er så knallgodt både faglig og økonomisk at Helse Sør-Øst måtte velge dem ut fra de kriteriene som var satt for denne offentlige anbudskonkurransen. Eller kan det tenkes at en stor internasjonal aktør har så mye ressurser og kompetanse at de skriver anbud som er så presise og gode at små ideelle aktører i Norge blir sjanseløse?

At det er gode søknader snarere enn den faglige kvaliteten på tilbudet til pasientene som blir avgjørende når mange faktisk tilfredsstiller de formelle kravene som gjelder.

Uansett hva som er årsaken, er jeg opprørt over behandlingen av de ideelle aktørene i denne prosessen.

Et sted går det en grense

På sine nettsider skriver Helse Sør-Øst: De nye avtalene har en total økonomisk ramme på 1,2 milliarder kroner per år, og at de kommersielle institusjonene får en større andel av den økonomiske rammen enn tidligere.

Videre heter det at det er mottatt mange faglig gode tilbud. Der det både er ideelle og kommersielle tilbydere, rangeres de ideelle tilbyderne høyest på kvalitet innen i underkant av 40 prosent av delytelsene og leveranseformene.

Det må jo bety at de ideelle har levert anbud med et faglig innhold av høy kvalitet, som selvfølgelig er det aller viktigste.

Da burde det være mulig å prioritere disse, forutsatt at de ikke har priset seg fullstendig ut av det hele. Lite tyder på det, samtidig som det er et problem for de ideelle at det offentlige har presset dem på pris gjennom mange år.

Et sted går det en grense.

Mangel på åpenhet – et demokratisk problem

Problemet er at ingen i realiteten får innsyn i hva som har skjedd i de lukkede rom i Helse Sør-Øst.

Verken jeg som journalist eller aktørene som kanskje ikke lenger får drive videre i offentlig regi får fullt innsyn i vurderingene som gjøres i Helse Sør-Øst.

Offentlige anbudskonkurranser for ulike oppdrag er et viktig virkemiddel for å forebygge korrupsjon i offentlig sektor. Jeg heier selvsagt på det.

Men mangel på innsyn og åpenhet er et stort demokratisk problem, og det truer den offentlige helsetjenesten.

Gang etter gang beveger vi grensen for de private aktørene på bekostning av ideelle aktører.

Transparens er helt avgjørende for at vi skal opprettholde en god, offentlig helsetjeneste.

Anne Hafstad, Nettavisen 11.11.2025

Om Anne Hafstad:

Anne Hafstad har lang erfaring som helsejournalist og kommentator i Aftenposten og Dagens Medisin, og som redaktør i Sykepleien.

Hun har vært avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og har jobbet som sykepleier på Ullevål sykehus og i Kreftforeningen.

Hun har vunnet SKUP-prisen to ganger, og fikk i 2009 Karl Evang-prisen for sitt omfattende arbeid som helsejournalist.

Hafstad er utdannet sykepleier og dr. philos fra Universitetet i Oslo.