Fra 31. oktober avsluttes Godthaabs avtale med Helse Sør-Øst. Det betyr at den offentlig finansierte rehabiliteringen slik vi kjenner den i dag ikke fortsetter hos oss. De privat finansierte tjenestene fortsetter som normalt.

Det siste året har vært preget av stor usikkerhet for både pasienter og ansatte. Nå er situasjonen avklart, og vi velger å rette blikket fremover. Overgangen til ny drift får samtidig store konsekvenser for mange av våre ansatte. Flere vil ikke få mulighet til å fortsette når dagens drift avsluttes, og det er en tung og vanskelig del av denne prosessen. Vi har et sterkt arbeidsmiljø og mange medarbeidere som har lagt ned en stor innsats for Godthaab gjennom mange år, og det gjør omstillingen ekstra krevende.

Behovet for rehabilitering, oppfølging, aktivitet og trygge helsetjenester forsvinner ikke selv om rammebetingelser og avtaler endres. Godthaab har et sterkt tverrfaglig fagmiljø, en unik historie og et helt spesielt bygg, vakkert beliggende i naturen med det vi mener er Bærums beste utsikt. Dette ønsker vi å ta vare på, videreutvikle og bruke på nye måter.

Godthaab 2.0

Vi er derfor godt i gang med å utvikle det vi kaller Godthaab 2.0. Den nye modellen skal gjøre Godthaab mindre avhengig av én enkelt avtale og gi oss flere ben å stå på. Helse og rehabilitering skal fortsatt være selve kjernen, samtidig som kompetansen og fasilitetene våre skal bli tilgjengelige for flere.

Blant tilbudene vi arbeider med er:

Godthaab Rehabilitering
Vi skal fortsatt gi befolkning tverrfaglige rehabilitering etter nedsatt funksjon, sykdom, skade og operasjon til privatbetalende pasienter og pasienter med helseforsikring.

Godthaab DRIV
Et tilbud for tidligere pasienter som ønsker et nytt løft, trening, oppfølging og hjelp til å opprettholde funksjon over tid.

Godthaab TRYGG
Kortere opphold i trygge rammer for mennesker som har behov for ekstra trygghet og pleie i en periode. Tilbudet kan samtidig gi avlastning for pårørende.

Godthaab ARBEID
Et tilbud der helsekompetansen vår brukes i samarbeid med arbeidsgivere og andre aktører for å bidra til at mennesker kan stå i eller komme tilbake i arbeid.

Godthaab Medlemskap
Et medlemskap for deg som ønsker å ta vare på helsen over tid, med tilgang til trening, faglig oppfølging, aktiviteter og et sosialt fellesskap. Målet er å gjøre det enklere å holde seg aktiv, følge egen helse og samtidig ha et sted å høre til.

I tillegg skal vi tilby trening, kurs, fagdager og andre helsetjenester som gjør det mulig å benytte fagmiljøet og aktivitetene på Godthaab uten å være innlagt som pasient.

Mer enn helsetjenester

Godthaab 2.0 skal også handle om fellesskap og tilhørighet.

Vi ønsker at Godthaab i større grad skal være en sosial arena og møteplass, både for mennesker som bruker helsetilbudene våre og for andre i nærmiljøet. God helse handler ikke bare om behandling og trening. Sosial kontakt, aktivitet, mestring og det å ha et sted å høre til betyr også mye for livskvalitet og helse.

Kafeen i de blå salongene er allerede åpen for alle, men fremover ønsker vi å gjøre både kafeen og Godthaab som møteplass langt mer kjent. Her skal det være mulig å komme innom for en kopp kaffe, møte andre, delta på aktiviteter eller bare nyte huset, utsikten og de flotte turområdene rundt oss.

Et hus som skal brukes

Når den offentlig finansierte døgnrehabiliteringen reduseres, vil deler av det store bygget få ledig kapasitet. I stedet for at rom og fellesarealer står tomme, ønsker vi å fylle huset med ny aktivitet.

Derfor planlegger vi også et enkelt gjestehus i deler av bygget. Gjestehuset vil blant annet kunne brukes av pårørende, kurs- og arrangementsdeltakere og andre som trenger et enkelt og hyggelig sted å overnatte i området.

Godthaab skal videre.

Mye vil forandre seg de neste månedene. Noe skal videreutvikles, noe blir nytt, og ikke alle detaljer er ferdige ennå.

Men Godthaab skal ikke bli noe helt annet.

Vi skal ta med oss det beste fra mer enn 100 års historie: helsekompetansen, den tverrfaglige tilnærmingen, huset og troen på at god helse handler om hele mennesket.

Vi gleder oss til å fortelle mer om de enkelte tilbudene etter hvert som de blir klare.

Rehabilitering handler ofte om å komme i gang. Men for mange ligger den virkelige jobben i tiden etterpå: å holde fast i gode vaner, finne motivasjon i hverdagen og fortsette å prioritere egen helse.

Derfor har vi laget DRIV opphold.

DRIV opphold er et tilbud for tidligere pasienter ved Godthaab som ønsker et nytt avbrekk, mer struktur og inspirasjon til å bygge videre på det de allerede har oppnådd. Her kan du komme tilbake til et kjent og trygt miljø, med aktivitet, sosialt fellesskap og gode rammer for egen mestring.

Aktivitet, fellesskap og mestring
Oppholdet legges opp slik at du i stor grad bruker tilbudet selvstendig. Du kan benytte treningsmuligheter inne og ute, delta på aktuelle gruppetimer eller aktiviteter når det er kapasitet, og nyte Godthaabs grønne uteområder, turmuligheter og hyggelige fellesarealer.

For noen kan et DRIV opphold være en ny start. For andre handler det mest om å få et lite dytt, komme tilbake til gode rutiner eller rett og slett finne ny DRIV.

Det sosiale er også en viktig del av oppholdet. Mange opplever at det er lettere å finne tilbake til motivasjon og mestring når man er i et miljø med andre - og på et sted man allerede kjenner.

Hvem passer DRIV opphold for?
DRIV opphold er for deg som tidligere har hatt et dag- eller døgnopphold ved Godthaab, og som er medisinsk stabil og selvhjulpen i hverdagen.

Tilbudet er ikke et nytt ordinært rehabiliteringsforløp, men en mulighet til å vedlikeholde og bygge videre på det du allerede har jobbet med.

Du kan velge mellom dagopphold og døgnopphold, avhengig av behov og kapasitet.

Priser
5 døgn: 5 900 kr
12 døgn: 13 200 kr
Dagopphold: 600 kr per dag
Individuelle tilleggstjenester kan kjøpes ved kapasitet.

Interessert?
Du kan melde interesse via skjemaet på nettsiden vår. Dette er ikke en bindende bestilling - inntakskontoret vil ta kontakt med deg for å avklare om tilbudet passer, aktuelle datoer og videre prosess. Vi åpner for bestillinger 01. juli 2026 og har ledige plasser allerede fra 03. august 2026.
Vi håper å se deg tilbake hos oss!

Har du spørsmål om DRIV opphold, kan du også kontakte markedskoordinator Amanda Helene Ek Røseth på telefon 948 54 275.

"Det var akkurat her, for ett år siden,
jeg kjente på en ro jeg aldri har kjent på i hele mitt liv".  LINE BYE (43)

Tekst og foto av Camilla Stabell 
R-Et magasin fra Norsk Revmatikerforbund
Utgave 02/2026

Reportasjen som PDF-fil

Skrevet av Ann Kristin Bakke, 
Fagsjef interessepolitikk, Norsk Revmatikerforbund

Publisert: Altinget, 12.06.2026 - Debatt
Lenke til artikkel: Klikk her

Det er positivt at det løftes politisk oppmerksomhet rundt behovet for mer og bedre rehabilitering. Ingen er uenige i at sårbare pasientgrupper trenger trygge og helhetlige tilbud også i helgene. Samtidig reiser signalene fra RNB og det Kjersti Toppe (Sp) skriver på sin Facebook-side, noen prinsipielle og juridiske spørsmål som det er nødvendig å belyse.

For slik det nå fremstår, beveger politiske føringer seg inn på et område som i stor grad er regulert av anskaffelsesregelverket. Når Helse Sør-Øst gjennomfører sine anskaffelser, skjer dette innenfor klart definerte konkurransegrunnlag. I de utlyste anbudene har virksomhetene levert tilbud basert på dagbehandling med overnatting, altså på de premissene som lå der og da.

Når det i etterkant åpnes for det som omtales som «tilleggsanskaffelser», og det samtidig signaliseres en annen innretning på tilbudene enn det som lå til grunn i konkurransen, oppstår det et åpenbart spørsmål: Er dette i tråd med anskaffelseslovgivningens krav til forutberegnelighet og likebehandling? 

Juridisk holdbart
Likebehandlingsprinsippet er helt sentralt. Dersom enkelte aktører blir «reddet» eller tilført midler og oppdrag utenfor konkurranse, samtidig som andre har forholdt seg til og konkurrert på et fastsatt anbudsgrunnlag, kan det gi grunnlag for reaksjoner. I ytterste konsekvens kan dette åpne for flere erstatningssaker fra leverandører som mener seg forbigått eller urettmessig behandlet.

Norsk Revmatikerforbund har tidligere vært tydelige på at anbudene fra Helse Sør-Øst har vært mangelfulle og ikke i tilstrekkelig grad ivaretar pasientenes behov. Nettopp derfor er det også problematisk dersom man i ettertid forsøker å «lappe» på dette gjennom politiske beslutninger som ikke fullt ut tar høyde for de juridiske rammene anskaffelsene skal gjennomføres innenfor.

Intensjonen fra politisk hold er forståelig og god: flere skal få bedre rehabilitering, og pasienter skal slippe å bli sendt hjem i helgene dersom de trenger et sammenhengende opphold. Men veien dit må også være juridisk holdbar. Hvis ikke risikerer man å skape usikkerhet både for pasientene, leverandørene og for systemet som helhet.

Skal vi lykkes med å styrke rehabiliteringstilbudet, må det skje gjennom ryddige, forutsigbare prosesser som ivaretar både pasientenes behov og regelverkets krav. Alt annet kan i verste fall føre til det motsatte av det man ønsker: forsinkelser, konflikter og mindre stabile tilbud.

Her kan du lese og signere oppropet fra Norsk Revmatikerforbundet.
Del gjerne videre!

Godthaab har i mange år hjulpet mennesker med å bygge seg opp igjen, nær familie, nettverk og hverdagsliv. Nå er dette tilbudet truet.

Stortingets vedtak 10. februar ga håp om en tryggere fremtid for pasienter og fagmiljøer. Derfor støtter Godthaab oppropet fra Norsk Revmatikerforbund for å sikre at viktige rehabiliteringstilbud videreføres og styrkes.

Ved å signere bidrar du til å bevare et tilbud som gir trygghet, verdighet og muligheten til å komme tilbake til et aktivt liv. Din stemme kan gjøre en forskjell.

 
Signer oppropet - takk for støtten!

Skrevet av Egil André Bjørgen,
Idrettspedagog – MSc (Master of Science) i idrettsmedisin
ved Godthaab Helse og Rehabilitering

Publisert: Dagens Medisin 22.05.2026
Lenke til artikkel: Klikk her

Helse Sør-Øst har nylig gjennomført en ny anbudsrunde for tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Resultatet er færre avtaleleverandører og en strammere økonomisk ramme. Samtidig bygges det opp en ny struktur i spesialisthelsetjenesten, der sykehusene i større grad skal ta ansvar for rehabilitering selv – særlig tidlig i sykdomsforløp.

Dette skjer ikke isolert. Det inngår i en bredere samfunnsutvikling der mange sektorer beveger seg mot færre og større aktører, ofte med sterkere kapital og mer standardiserte modeller. Spørsmålet er om dette først og fremst gir mer effektive tjenester, eller om det også svekker mangfold, fleksibilitet og nærhet til brukerne.

Fra 29 til 17 leverandører

I den nye anskaffelsen reduseres antallet leverandører fra rundt 29 til 17. Endringen fremstår administrativ, men er strukturelt betydelig.

Samtidig vris tjenestene i retning av mer dagbehandling, mer digital oppfølging og kortere institusjonsopphold. Døgnrehabilitering får en mer avgrenset rolle. Dette kan gi lavere kostnader og mer standardiserte forløp, men også færre aktører og større kontrakter per leverandør.

Utviklingen omtales ofte som modernisering. Det er ikke urimelig. Men det er også en tydelig konsolidering av tjenestestrukturen.

Et systemskifte i organiseringen av rehabilitering
Helseforetakene begrunner endringen faglig: Rehabilitering skal starte tidligere, integreres tettere med akuttbehandling og i større grad inngå i sykehusenes egne pasientforløp. Det etableres også faglige tyngdepunkter internt i sykehusene.

Tidlig rehabilitering etter slag, traumer og alvorlig sykdom er godt dokumentert som viktig. I så måte er retningen forståelig.

Samtidig skjer en forskyvning i ansvar: Sykehusene styrker sin rolle i tidlig fase, mens private og ideelle aktører i større grad får ansvar for senere og mer langvarige forløp – ofte med strammere økonomiske rammer.

En del av en større samfunnstrend
Utviklingen i rehabilitering speiler en generell tendens i samfunnet:

Dagligvarehandel domineres av få kjeder. Teknologisektoren styres av globale plattformer. Bank, logistikk, media og industri konsolideres i større enheter.

Fellesnevneren er skalafordeler: større aktører kan investere mer, standardisere tjenester og håndtere kompleksitet og regulering mer effektivt.

Samtidig har dette en kostnad. Når små aktører forsvinner, reduseres ofte mangfoldet i tilnærminger, fleksibiliteten og nærheten til lokale behov. Spørsmålet blir derfor ikke bare hva som er effektivt, men hva som forsvinner underveis.

Fordelene ved større enheter
Det er viktig å anerkjenne gevinstene. Større aktører kan bygge sterke fagmiljøer, investere i teknologi og forskning, og sikre mer enhetlige tjenester. For myndighetene gir færre leverandører enklere styring og mer forutsigbar økonomi.

I helsetjenesten kan dette også bidra til mer standardiserte pasientforløp og mindre geografisk variasjon.

Ulemper og strukturelle risikoer
Samtidig følger noen risikoer som ofte får mindre oppmerksomhet.

Store kontrakter og komplekse krav favoriserer aktører med betydelig administrativ og økonomisk kapasitet. Mindre og spesialiserte miljøer kan tape, selv med høy faglig kvalitet.

Det kan også hemme innovasjon. Mange nye behandlingsformer og arbeidsmetoder utvikles i små miljøer med kort vei fra idé til praksis. I større strukturer blir beslutningsveiene lengre og risikoviljen lavere.

I tillegg kommer spørsmål om robusthet. Et system med få store aktører kan være effektivt i normal drift, men mer sårbart dersom en aktør svikter eller faller ut.

Er utviklingen ønsket?
Konsolidering er ikke i seg selv verken riktig eller galt. Ofte er det en naturlig utvikling, også i helsesektoren, der større enheter kan gi bedre sammenheng i behandlingsforløp.

Men når samme utvikling skjer på tvers av mange samfunnsområder samtidig, er det grunn til å spørre om summen blir et system med for lite mangfold i løsninger og organisering.

Rehabilitering som eksempel
Rehabilitering er et felt som tydelig illustrerer dilemmaet. Pasientene har svært ulike behov, og forløpene varierer fra korte, intensive perioder til langvarig og kompleks oppfølging.

Når strukturen standardiseres gjennom større anbud og færre aktører, oppstår et spørsmål: Klarer systemet fortsatt å romme denne variasjonen?

Mer enn helsepolitikk
Rehabilitering handler ikke bare om behandling, men om hvordan samfunnet organiserer oppfølgingen av mennesker etter alvorlig sykdom. Det gjør feltet til et spørsmål om mer enn helsepolitikk – det handler også om samfunnsstruktur.

Utviklingen mot færre og større aktører kan gi mer effektiv drift og sterkere institusjoner. Men den kan også redusere mangfold, svekke innovasjon og gi mindre nærhet til individuelle behov.

Det sentrale spørsmålet fremover er derfor ikke bare hvor effektivt systemet er, men hva slags økosystem vi ønsker at helse- og velferdstjenestene skal være en del av.

For i et stadig mer konsolidert samfunn er det ikke gitt at det største alltid er det som best fanger det som er mest sårbart – eller mest unikt.

Skrevet av Egil André Bjørgen,
Idrettspedagog – MSc (Master of Science) i idrettsmedisin
ved Godthaab Helse og Rehabilitering

Publisert: Dagsavisen 12.05.2026 (Debattinnlegg)
Lenke til artikkel: Klikk her

«Depression Hates a Moving Target». Tittelen på Nita Sweeneys bok treffer med brutal presisjon noe mange kjenner igjen: Depresjon er ikke alltid et sammenbrudd. Ofte er det en langsom stillstand.

Ikke dramatisk nok til at noen reagerer. Ikke synlig nok til at noen stopper deg. Bare stille nok til at livet gradvis blir mindre.

Det mest ubehagelige med depresjon er kanskje ikke mørket i seg selv, men hvordan den lærer deg å bli værende i det. Hvordan passivitet blir trygghet. Hvordan verden utenfor gradvis føles mer krevende enn å trekke seg tilbake.

Depresjon elsker stillhet. Den lever av den. Og kanskje er det derfor bevegelse virker så forstyrrende på den. Ikke fordi trening løser traumer eller er en magisk kur, men fordi det bryter mønsteret depresjonen trenger for å overleve.

Sorg og depresjon er ikke det samme. Sorg beveger seg, selv når den gjør vondt. Den skifter form, kommer i bølger og lar oss sakte vende tilbake til livet. Depresjon stopper bevegelsen. Når sengen blir tryggere enn verden. Når fravær blir enklere enn deltakelse. Når stillstand begynner å føles som identitet.

Nita Sweeney beskriver noe mange kjenner, men få sier høyt: Depresjon kan forklare stillstand som lojalitet. «Hvis jeg går videre, betyr det at jeg har glemt». Men det gjør det ikke. Å gå videre er ikke å forlate noen. Det er å ikke følge etter.

Mange forsøker å tenke seg ut av depresjonen. Analysere, forklare, argumentere. Men depresjon er laget av tanker. Den er ekspert på å produsere grunner til at ingenting nytter. Derfor må kroppen ofte starte før hodet tror på det.

Fem. fire. tre. to. én. Opp. Ut av sengen. På med skoene. Ut døren. Ikke fordi det føles riktig, men fordi handling noen ganger må komme før motivasjon.

Dette støttes også av forskning. En stor metaanalyse i British Journal of Sports Medicine, med over 128.000 deltakere, viser at fysisk aktivitet har betydelig effekt på depresjon, angst og stress – i mange tilfeller på nivå med, eller bedre enn tradisjonell behandling alene.

Det betyr ikke at medisiner eller terapi er unødvendig. For mange er de livsviktige. Men fysisk aktivitet bør ikke reduseres til et tillegg. Det er ofte en del av behandlingen.

Det viktigste funnet er kanskje hvor lite som skal til. Ikke store livsendringer. Ikke disiplinerte rutiner. Bare bevegelse. For depresjon måles ikke mot friske dager, men mot stillstand.

Å dusje er ikke lite når alternativet var å bli i sengen. Å gå til postkassen kan være en stor handling når kroppen føles tung som bly. Små handlinger blir undervurdert fordi vi sammenligner dem med et friskt liv. Men depresjon sammenligner dem med ingenting. Derfor er de ikke små. De er motstand.

Vi lever i en tid med økende psykiske plager og stadig mer stillesittende liv. Vi snakker mye om mental helse, men ofte som om den er løsrevet fra kroppen.

En av de største misforståelsene er at motivasjon må komme først. Men depresjon fungerer motsatt. Den sier: «Vent til i morgen. Vent til du føler deg bedre». Problemet er at følelsen ofte kommer etter handling – ikke før.

Sweeney sier det slik: Hun løper ikke fordi hun føler seg bra. Hun løper for å bli vanskeligere å ødelegge. Kanskje ligger det noe viktig der.

Du trenger ikke vinne over depresjonen i dag. Du trenger ikke fikse livet ditt. Du trenger ikke håp. Men du må kanskje slutte å gi stillstanden all makt. Bevegelse – selv liten, ustø og uperfekt – gjør deg mindre tilgjengelig for den.

Ikke vent på å føle deg bedre. Beveg deg mens du ikke gjør det. For stillstand er der depresjon bor. Og du er ikke forpliktet til å gi den adresse.

Men kropp og sinn er ikke separate systemer. De påvirker hverandre kontinuerlig. Fysisk aktivitet påvirker blant annet hjernens plastisitet, dopamin, endorfiner og stressnivåer. Det betyr ikke at depresjon kan «treningsbortforklares». Det er ikke mangel på viljestyrke. Men kroppen er en del av systemet – og dermed også en del av løsningen.

Skrevet av Egil André Bjørgen,
Idrettspedagog – MSc (Master of Science) i idrettsmedisin
ved Godthaab Helse og Rehabilitering

Publisert: Budstikka 29.4.2026 (Debattinnlegg)
Lenke til artikkel: Klikk her

Stortinget har vedtatt å stanse pågående anbudsprosesser for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og har bedt om nasjonale kvalitetskrav før nye kontrakter inngås.

Begrunnelsen er at rehabilitering er en kritisk helsetjeneste som ikke kan styres av pris alene, og at dagens system kan svekke kvalitet, fagmiljøer og pasienttilbud.

Samtidig pågår flere anbudsprosesser fortsatt i et system der rettsprosesser, innsynskonflikter og politiske uenigheter overlapper og skaper uklarhet og svekket tillit.

Godthaab Helse og Rehabilitering er part i en rettsprosess knyttet til Helse Sør-Østs anskaffelse av rehabiliteringstjenester. Saken gjelder ikke bare tildeling av kontrakt, men grunnleggende spørsmål om leverandørers mulighet til etterprøving, innsyn i evalueringsgrunnlag og reell klageadgang når sentrale dokumenter ikke deles fullt ut.

Saken er berammet til behandling i mai etter tidligere utsettelse.

Samtidig pågår en politisk konflikt om styringen av rehabilitering. Stortinget har vedtatt å stanse prosessene og innføre nasjonale standarder før nye kontrakter, mens regjeringen har signalisert at vedtaket ikke vil følges opp slik det er formulert.

Dette skaper et uavklart styringsbilde der aktører forholder seg til ulike forståelser av gjeldende rammer.

For oss betyr det at prosesser gjennomføres mens premissene endres underveis.

Åpenhet og etterprøvbarhet er avgjørende for tilliten til offentlige anskaffelser. Når leverandører ikke får fullt innsyn i vurderinger, svekkes muligheten til å forstå og eventuelt klage på beslutninger med store faglige og økonomiske konsekvenser. Dette påvirker ikke bare enkeltaktører, men systemets legitimitet.

Rehabilitering gjelder pasienter som skal tilbake til arbeid, funksjon og livskvalitet. Tap av kontrakter handler derfor ikke bare om økonomi, men også om fagmiljøer, kompetanse og kontinuitet i behandlingstilbud. Over tid kan dette påvirke kapasitet og kvalitet i helsetjenesten.

Det er bred enighet om effektiv og rettferdig bruk av offentlige midler. Samtidig viser utviklingen at systemet for rehabiliteringsanskaffelser preges av uklare grenseflater mellom juss, politikk og forvaltning. Innsynspraksis varierer, og ansvarsforhold blir utydelige. Dette er uheldig uavhengig av utfall i enkeltsaker.

Når Stortinget vedtar å stanse en praksis, mens systemet fortsetter som før, oppstår et spenningsfelt mellom politikk og forvaltning som ikke kan ignoreres.

Saken handler derfor ikke bare om én kontrakt, men om hvordan vi sikrer at offentlige anskaffelser i helse er transparente, etterprøvbare og i tråd med politiske beslutninger. Det er avgjørende for tilliten til systemet.

Skrevet av Trude Blåsmo

Publisert: Budstikka 28.4.2026
Lenke til artikkel: Klikk her

Vi er i limbo. Det er ikke lett å forstå seg på det som foregår i det politiske spillet, sier fysioterapeut Didrik Bell (30).

I likhet med alle kollegene ved Godthaab Helse og Rehabilitering mottok fysioterapeuten oppsigelse i slutten av januar.

Åtte av rundt 60 ansatte har hittil sluttet. De er ikke blitt erstattet.

Medarbeiderne som er igjen, har jobb på midlertidige kontrakter frem til 31. oktober. Det er datoen for når inneværende kontrakt om drift ved Godthaab går ut.

Vi har ikke fått noen avklaring på hva som skjer etter den datoen, sier Lillanna Lindeman Engzelius (65), som er administrerende direktør ved Godthaab.

Usikkerheten oppsto i oktober i fjor. Da fikk Godthaab vite at de ikke fikk tildelt videre kontrakt av Helse Sør-Øst RHF etter at helseforetaket i fjor gjennomførte en anbudsrunde.

Så kom kontrabeskjeden: Et flertall av politikerne på Stortinget vedtok i februar i år at regjeringen skulle instruere Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge om å annullere anbudsrunden for rehabiliteringsanskaffelser. De forlangte at dagens avtaler skal videreføres inntil det er etablert et nytt avtaleverk.

Nylig kom en ny politisk helomvending da helseminister Jan Christian Vestre (Ap) landet på at vedtaket fra Stortinget strider mot norsk lov og at det derfor ikke kan gjennomføres. Les begrunnelsen fra helsedepartementet lenger ned i saken.

I denne rikspolitiske knuten står for tiden spørsmålet om Godthaabs fremtid.

– Dette er en fryktelig krevende og veldig vond situasjon for oss, sier Engzelius.

Politisk spill
Didrik Bell forteller at de ansatte er svært opptatt av situasjonen.

– Vi er jo i fullstendig limbo, sier Bell, som har hatt Godthaab som arbeidsgiver i snart fem år.

– Det oppleves veldig snodig og uryddig at dette kan forekomme, sier fysioterapeuten.

Det er full drift og fullt belegg ved institusjonen, som ligger mellom Bekkestua og Bærums Verk. I fjor feiret stedet hundreårsjubileum.

– Selv om vi har kjempemange pasienter og færre ansatte, så føler jeg ikke at vi løper noe mer enn vi gjorde før. Det er tøffe perioder, men vi har funnet løsninger som gjør at hjulene går rundt, sier Bell.

Han innrømmer det ble familieråd på hjemmebane da oppsigelsen kom. Paret, som bor på Jar, venter sitt andre barn.

– Det er jo regninger og forpliktelser å ta hensyn til. Men vi mister ikke nattesøvnen av dette. Jeg velger å stå i usikkerheten og satse på at det løser seg heller enn å søke meg bort for sikkerhets skyld, sier Bell.

For ham kom ikke oppsigelsene helt ut av blå. Bell er tillitsvalgt for fysioterapeutene og sitter som de ansattes representant i Godthaab-styret.

– For min del har ikke oppsigelsen endret på selve jobben. Den er fortsatt like bra som den har vært hele veien. Jeg trives kjempegodt. Jeg blir i denne jobben så lenge jeg kan, sier 30-åringen.

Én ting plager ham mer enn at han selv står i fare for å stå uten jobb 31. oktober.

– Jeg synes det er verst med tanke på pasientene. De trenger jo behandlingen de får fra oss. Men jeg har fremdeles håp om at vi får fortsette med drift her.

Veldig vemodig
Lillanna Lindeman Engzelius (65) er blant dem som nå slutter. Direktøren varslet styret allerede for halvannet år siden at hun ønsket å gå av med pensjon i år.

– Det er veldig vemodig, jeg har jobbet med noe jeg har hatt stor tro på i alle disse årene. Men dette er en 24/7-jobb. Jeg ønsker å frigjøre tid til andre ting, sier Engzelius, som bor på Haslum.

– Jeg synes som kaptein at det er sørgelig å forlate denne skuta i situasjonen vi er i. Men jeg hadde bestemt meg for lenge siden. Og nå har vi funnet en veldig god erstatter, sier Engzelius, som har ledet Godthaab i ni år.

Jostein Blikås (60) fra Oslo overtar som direktør fra 1. mai. Siviløkonomen har sittet i Godthaab-styret siden 2019 og har jobbet med forebyggende helsearbeid i ulike private firmaer.

– Hva tenker du om å overta ansvaret når du ikke vet hva som skjer her etter 31. oktober?

– Jeg er overbevist om at Godthaab skal være i drift i en eller annen form i 100 år til. Uansett hva som skjer med anbud og kontrakt med Helse Sør-Øst, er vi inne i en brytningstid. Jeg skal bidra til å restarte Godthaab versjon 2.0, sier Blikås.

Han forventer et politisk signal om veien videre når Stortinget skal behandle revidert nasjonalbudsjett i mai.

Godthaab møter dessuten Helse Sør-Øst i tingretten den 19. og 20. mai som følge av en pågående klagesak på utfallet av anbudsrunden.

Faglig fornyelse
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at embetsverket i Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert hvordan departementet kan følge opp Stortingsvedtaket.

Konklusjonen er basert på vurderinger fra Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, samt deres eksterne juridiske rådgivere, forteller Bekeng.

– Konklusjonen er at vedtaket ikke kan følges opp uten å bryte norsk lov. Dette er meddelt Stortinget. Vi håper at denne avklaringen fra departementets side gir et tydeligere bilde for alle involverte aktører i disse anskaffelsene, skriver statssekretæren i en e-post til Budstikka.

– Berørte institusjoner forteller at de opplever stor usikkerhet rundt sin fremtid. Hva har departementet å si til dem?

– Det er viktig å få frem at med de anskaffelsesprosessene som de aktuelle helseforetakene er i gang med, så vil man kunne gi et rehabiliteringstilbud til flere enn i dag. Og man vil få et tilbud som gjenspeiler behovet for faglig fornyelse – blant annet mer fokus på tidlig rehabilitering i sykehusene, skriver Bekeng.

Han legger til at både Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har gjort tiltak for å videreføre tilbudene til pasientene i påvente av endelig avklaring og videre oppfølging.

Skrevet av Morten Goller,
Advokat Wiersholm
Britt Nergård,
Advokat Wiersholm

Publisert: Adresseavisen 10.4.2026
Lenke til artikkel: Klikk her

I januar uttrykte pasienter, pasientorganisasjoner, leverandører og anerkjente fagmiljøer stor bekymring for Helse Midt-Norges tildeling av kontrakter for spesialiserte rehabiliteringstjenester. De mener tildelingen raserer spesialiserte fagmiljøer opparbeidet over mange år. Et hovedproblem mange pekte på, var at Helse Midt-Norge gjennomgående hadde tildelt spesialiserte institusjoner kontrakter på områder der de ikke er spesialister – og omvendt.

Stortinget påla i februar regjeringen å stanse alle kontraktsinngåelser, avlyse konkurransen og videreføre dagens avtaler inntil forutsetningen for en bedre konkurranse var på plass. Det er ikke hverdagskost at Stortinget griper inn i pågående konkurranser. Men lettelsen for de berørte parter, snudde seg dessverre fort til frustrasjon igjen. Både regjeringen og Helse Midt-Norge kommuniserte raskt en motvilje mot å følge Stortingets pålegg.

I mars slo helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fast at regjeringen ikke vil følge opp Stortingets vedtak. Det begrunnes med hensynet til de institusjonene som har fått tildelt avtaler, overkapasitet og at regjeringen ikke kan følge opp vedtaket uten å bryte norsk lov.

Både pasientenes og tilbydernes syn har kommet godt frem i tidligere artikler som statsråden tydeligvis ikke har lest. Men heller ikke de rettslige truslene er godt fundert. Vestre viser til at «anmodningsvedtaket ikke gir saklig grunn til å avlyse de to aktuelle konkurransene». Det er korrekt at avlysning av en konkurranse krever saklig grunn, men vi mener det er feil at slike grunner ikke foreligger. Allerede før Stortingets beslutning advarte regjeringen om påståtte store rettslige konsekvenser.

Det er en grunn til at Stortinget likevel valgte å engasjere seg. Det gjorde de fordi både pasientorganisasjonene, fagmiljøer og institusjonene mener at tildelingen rett og slett er uforsvarlig. Det er dette regjeringens lovlighetskontroll burde ha handlet om, ikke Stortingets instruksjonsmyndighet. I dette tilfelle er det klart at Helse Midt-Norge ikke bare har en rett, men antakelig også en plikt til å avlyse konkurransen. Dette skyldes flere uheldige forhold ved gjennomføringen.

Anskaffelsesprosessen har pågått over så lang tid at forutsetningene for konkurransen er endret. Konkurransen ble kunngjort i juni 2024, med en klar forutsetning om avtaleinngåelse ved utgangen av året og oppstart 1. juli 2025. Det er nå mer enn et år siden tilbudenes opprinnelige gyldighetstid utløp, og Helse Midt-Norge har måttet be om forlengelse fire ganger.

I tillegg ble vederlagsmodellen endret rett før siste tilbudsfrist, fra pris pr. dag/døgn til pris pr. behandlingsforløp, uten at det ble satt minimumskrav til oppholdets lengde.

En slik modell er uegnet, siden tilbudene ikke vil kunne sammenlignes på fornuftig vis. Og man vil tjene på å tilby kortere behandlingsforløp enn det fagmiljøene anser som forsvarlig. Uansett utgjør dette slik vi ser det en ulovlig endring av konkurransen. I tillegg er evalueringen gjennomført i strid med konkurransegrunnlaget, da reell spesialisering ikke er vektlagt, mens hensynet til geografi er benyttet som en helt uforutsigbar og tilfeldig «joker». Dette er grunnen til at en rekke institusjoner har klaget på tildelingen. Er man ekspert på kreftrehabilitering, som Unicare Røros, er det kanskje lurt å gi dem kontrakter på dette området?

Alt dette rotet gir utvilsomt en rett, og etter vår mening også en plikt til å avlyse konkurransen. Det eliminerer samtidig også den risikoen for erstatningskrav som statsråden har trukket opp.

Statsråden har også flagget en risiko for overtredelsesgebyr. Dette kan ilegges om kontrakter inngås uten kunngjøring etter regelverket. Et slikt gebyr krever at noen tar bryet med å klage til Kofa. Men i dette tilfellet vil gebyret uansett ilegges staten og så tilfalle staten. Det er altså ingen penger som blir borte. Det statsråden truer med, er dermed reelt sett en formalitet som skal veie tyngre enn gode pasientforløp og beskyttelse av etablerte fagmiljøer. Det er ganske uforståelig.

Statsråden bør uansett ikke være så bekymret for dette. Årsaken til bekymringen er at Vestre legger til grunn at det vil ta fire år å gjennomføre en ny anskaffelse. Fire år? Det vitner ikke om særlig stor tro på Helse Midt-Norges evner, da en slik prosess kan gjennomføres på noen få måneder.

De som ble satt til å gjennomføre lovlighetskontroll av Stortingets vedtak, burde ha sett etter argumenter for å oppfylle Stortingets vilje, og ikke bare omvendt. Resultatet av en slik lovlighetskontroll ville ha vært at både sunn fornuft og anskaffelsesreglene understøtter Stortingets vilje. Konkurransen er mislykket, og Stortinget har rett i at den bør avlyses.

NB! For ordens skyld opplyser vi om at Wiersholm bistår Kastvollen rehabiliteringssenter, men dette innlegget gir uttrykk for vår egen vurdering av anskaffelsen.

Godthaab er åpen for pasienter hele påsken, kun Kafé Godt er stengt i perioden f.o.m. 30/3 - 6/4-2026.

Vi er ellers fortsatt i full drift og har fått prolongert vår ytelsesavtale frem til 31/10-2026.
Vi tar imot henvisninger innen ytelsene; hjerte, ortopedi, reuma og kompleks sammensatt.
Velkommen til oss!

Skrevet av Ann Kristin Bakke, fagsjef interessepolitikk, Norsk revmatikerforbund

Publisert: Altinget 23.3.2026
Lenke til artikkel: Klikk her

Den 10. februar ba Stortinget regjeringen om å stanse rehabiliteringsanskaffelser i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. Beskjeden var tydelig: Stopp, avlys og viderefør dagens avtaler til vi har bedre kunnskap, tydelige kvalitetskrav og en helhetlig plan for rehabilitering.

Over en måned senere er det fortsatt uklart hvordan vedtaket følges opp.

Det er ikke bare oppsiktsvekkende. Det er alvorlig. 

Et tydelig politisk signal uten tydelig oppfølging
Stortingets vedtak var ikke til å misforstå. Et flertall grep inn i pågående prosesser fordi de var bekymret for retningen i rehabiliteringsfeltet.

Det handlet om kvalitet. Om pasientsikkerhet. Om behovet for langsiktighet i et tilbud som allerede er under press.

Likevel har helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre så langt ikke redegjort for hvordan regjeringen vil følge opp. Hva er vurderingene? Hvilke tiltak er iverksatt? Og når kommer planen Stortinget har bedt om? Svarene uteblir. 

Usikkerheten sprer seg
Konsekvensene merkes allerede.

Pasienter vet ikke hva slags tilbud de vil ha fremover. Fagmiljøer opplever økende uforutsigbarhet. Institusjoner som leverer rehabiliteringstjenester, står i en krevende situasjon uten å vite hvilke rammer de skal planlegge etter.

Dette skjer samtidig som behovet for rehabilitering øker.

Flere lever med kroniske sykdommer. Flere trenger hjelp for å stå i arbeid. Flere er avhengige av gode og sammenhengende rehabiliteringstilbud for å mestre hverdagen. 
 

Kan bli en stille nedbygging
Det som kanskje bekymrer mest, er de økonomiske konsekvensene av uklarheten.

Rehabiliteringsinstitusjoner, både ideelle og private, er avhengige av forutsigbarhet. Når anskaffelser stanses uten at veien videre avklares, settes driften under press. Investeringer utsettes. Kompetanse kan gå tapt. Ansatte søker seg bort.

Dette er ikke hypotetisk. Det er slik nedbygging skjer.

Ikke gjennom vedtak, men gjennom usikkerhet.

Resultatet kan bli at kapasitet forsvinner samtidig som behovet øker. Tilbud som det har tatt lang tid å bygge opp, kan bli borte før en ny plan er på plass. 
 

Et ansvar som må tas
Et anmodningsvedtak fra Stortinget er en bestilling til regjeringen. Det forutsetter handling og det forutsetter tempo.

Når oppfølgingen uteblir, svekkes tilliten til at politiske vedtak faktisk får konsekvenser.

Det minste man kan forvente, er at regjeringen redegjør for hvordan vedtaket forstås, hva som er gjort og når Stortinget får den helhetlige planen det har bedt om. 

Spørsmålet står fortsatt ubesvart
Rehabilitering er ikke et tillegg til helsetjenesten. Det er en forutsetning for at mennesker skal kunne leve selvstendige liv og delta i arbeidslivet.

Da holder det ikke med stillhet.

Spørsmålet er enkelt:

Når vil helseminister Jan Christian Vestre redegjøre for regjeringens vurdering og legge frem en konkret tidsplan for oppfølging?

Før svaret kommer, er det én risiko som vokser for hver dag som går:

At tilbud forsvinner uten at noen egentlig har bestemt det. 

Skrevet av Christian Brevik og Trude Blåsmo

Publisert i Budstikka 12.02.2026
Lenke til artikkel: Klikk her

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal annullere anbudsrunden som sa opp kontrakten med rehabiliteringssenteret i Bærum.

I oktober fikk Godthaab Helse og Rehabilitering i Bærum vite at Helse Sør-Øst RHF ikke ville tildele dem videre kontrakt.

Det utløste et skred av protester, blant annet fra pasienter og ansatte.

Anbudsrunden på spesialisert rehabilitering førte til at flere tradisjonsrike private rehabiliteringssteder mistet sine kontrakter med det offentlige, blant annet Godthaab helse- og rehabilitering i Bærum.

Godthaab hadde avtale om drift med Helse Sør-Øst kun frem til 30. juni.

En enstemmig innstilling fra helse- og omsorgskomiteen ba sist uke regjeringen lage en handlingsplan for rehabiliteringsfeltet.

Nå har politikerne på Stortinget instruert regjeringen i å gå tilbake på anbudsrunden og forlenge kontraktene inntil videre.

Dette er vedtaket:

Stortinget ber regjeringen straks instruere Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge om å annullere anbudsrunden for rehabiliteringsanskaffelser, og videreføre dagens avtaler inntil det er etablert et langsiktig avtaleverk som definerer kvalitetskravene for ulike typer rehabilitering.

Overkjører regjeringen

Stortinget overkjører regjeringen og aksepterer ikke en nedprioritering av rehabiliteringsområdet. Det må lages en ny anbudsrund der kvalitet og hensynet til pasientene er det viktigste, sa Erlend Wiborg i Frp etter avgjørelsen.

Når forslaget nå er vedtatt, ligger det an til en ny anbudsrunde, med nye kriterier som vektlegger kvalitet mer enn pris. En slik prosess kan ta opp mot to år.

Lillanna Lindeman Engzelius, administrerende direktør ved Godthaab Helse og Rehabilitering, mener Stortingsvedtaket er både nødvendig og riktig:

– Med vedtaket har rehabiliteringsfeltet fått ett etterlengtet løft. Det er både faglig riktig og samfunnsøkonomisk klokt.

Hun mener helseminister Jan Christian Vestre har valgt å overse tydelige advarsler fra fagmiljøer og fra pasient – og brukerorganisasjoner.

– Det har vært påpekt og advart om konsekvensene av anskaffelsen slik den var innrettet svært lenge.

Lindeman Engzelius mener at dersom anskaffelsen ikke hadde blitt stoppet ville de i 8-9 år fremover fått ett dårligere behandlingstilbud, betydelig mindre arbeidsdeltakelse og redusert livskvalitet for mange pasienter.

– Godthaab er påført en ekstremt krevende situasjon. Hele anskaffelsesprosessen fra start til slutt har vært kritikkverdig og meget mangelfull, sier Lindeman Engzelius.

Direktøren ved rehabiliteringssenteret understreker at ansatte på imponerende vis har stått i og står vedvarende støtt i situasjonen.

– Vårt mål er at vi helt til siste slutt skal tilby faglig gode og trygge rehabiliteringstjenester preget av stolthet og profesjonalitet selv i tid der ingen forutsigbarhet er gitt.

Lillanna Lindeman Engzelius er uendelig takknemlig for all støtten pasienter og brukere gir dem hver eneste dag.

Går gjennom vedtaket

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil etter vedtaket gå nærmere igjennom de praktiske, juridiske og økonomiske forholdene, og deretter følge opp saken overfor Stortinget.

– Vi må få oversikt over de praktiske konsekvensene av et eventuelt vedtak, og da selvfølgelig først og fremst konsekvensene for pasienttilbudet, skriver Vestre i et brev til Helse- og omsorgskomiteen.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Sør-Øst redegjøre for hvilke økonomiske konsekvenser vedtaket om å avslutte de pågående anskaffelsene vil ha.

– Dette er store summer, og vil potensielt kunne ha store konsekvenser for både fremtidig tjenestetilbud og planlagte investeringer i de to regionene, med mindre kostnadene blir kompensert gjennom fremtidige budsjettvedtak i Stortinget, skriver helseministeren.

Skrevet av Trude Blåsmo

Publisert i Budstikka 4.2.2026
Lenke til artikkel: Klikk her

Et flertall på Stortinget varsler at de vil stille seg bak et forslag som betyr omkamp for Godthaab

I oktober fikk Godthaab Helse og Rehabilitering i Bærum vite at de ikke får tildelt videre kontrakt med Helse Sør-Øst RHF. Det uløste et skred av protester, blant annet fra pasienter og ansatte.
Nå kan det se ut som protestene har nyttet.
Når Stortinget samles torsdag, dreier en av sakene de skal behandle seg om nettopp tildelinger av nye, omstridte helsekontrakter innen rehabilitering. En enstemmig innstilling fra helse- og omsorgskomiteen ber regjeringen lage en handlingsplan for rehabiliteringsfeltet.
I tillegg fremmer deler av komiteen flere punkter, som går på tvers av regjeringens ønsker og planer for nettopp dette helsetilbudet. Blant annet går det ut på å pålegge regjeringen å stanse alle pågående anskaffelser av kontrakter for rehabilitering i Helse Sør‑Øst.

Blir forslaget innført, vil det bety videreføring av dagens avtaler på dette feltet, inntil videre.
Bak disse punktene står komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. I tillegg støtter MDG og Venstre på Stortinget disse forslagene, opplyser Kristian August Eilertsen, helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Holder dette samarbeidet seg frem til voteringen torsdag ettermiddag, ligger forslaget an til å få flertall i Stortinget.
– Helseforetakene er i ferd med å rive ned svært gode tilbud for pasientene og veletablerte fagmiljø flere steder. Derfor griper Stortinget inn før det er for sent, sier Eilertsen.

Fornyet håp

Godthaab har kun avtale med Helse Sør-Øst om drift frem til 30. juni.
For Lillanna Lindeman Engzelius, administrerende direktør ved Godthaab Helse og Rehabilitering, er forslaget fra stortingspolitikerne svært gode nyheter.

– Dette er veldig gode nyheter for Godthaab og for alle våre pasienter og ansatte. Vi får fornyet håp om at vi nå kan videreføre et viktig og godt tverrfaglig rehabiliteringstilbud, sier Engzelius.

Den drøyt hundre år gamle institusjonen, som ligger mellom Øverland og Bærums Verk, har rundt 55 sengeplasser og til sammen nær 70 pasienter.

Her er det både døgn- og dagplasser for pasienter som har slitasjeskader i skjelettet, har hatt hjerteinfarkt eller gått gjennom hjerteoperasjoner. Her er pasienter med revmatiske lidelser og sammensatte sykdomsbilder.

Siste ord er ikke sagt før vedtaket er fattet, men en anelse optimisme kan vi nå tillate oss å kjenne på etter en svært krevende og vanskelig anskaffelsesprosess, sier Engzelius.

Hva som skjer med Godthaab og andre berørte institusjoner hvis det nye forslaget blir vedtatt, ønsker ikke helseforetaket å uttale seg om.

– Vi forholder oss til det eieren vår, altså Helse- og omsorgsdepartementet, vedtar og ber oss gjøre, sier Knut Albert Solem, som er medievakt hos Helse Sør-Øst.

Vekter pris høyere enn kvalitet

Partiene som står bak forslaget retter i en felles pressemelding kraftig kritikk mot anskaffelsesprosessen som er gjort.

– Anbudsprosessen er under enhver kritikk, river ned solide fagmiljø og er en katastrofe for mennesker som trenger rehabilitering for å kunne mestre hverdagen eller komme tilbake i jobb, uttaler Marius Dalin (MDG).

– Vi må slutte med kortsiktige anbud som kun teller på kronene og bygger ned rehabiliteringstilbudet. KrF vil ha flere døgnplasser, mindre byråkrati og sterkere ideelle fagmiljøer som setter folk først, sier Ida Lindtveit Røse (KrF).

– Vi kan ikke sitte stille og se på at folk mister rehabiliteringstilbud fordi anbudsordninger vekter pris høyere enn kvalitet. Det er pasientene og de ideelle aktørene som taper på dette. I dag har vi fått dratt i nødbremsen, sier Seher Aydar (Rødt).

Blir forslaget vedtatt, ligger det an til en ny anbudsrunde, med nye kriterier som vektlegger kvalitet mer enn pris. En slik prosess kan ta opp mot to år, ifølge Frps helsepolitiske talsperson.

Dette er forslaget som fremmes:

I. Stortinget ber regjeringen ta utgangspunkt i den helhetlige faglige gjennomgangen av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet samt fremskrivingen av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040, og i løpet av 2027 komme tilbake til Stortinget med en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet, herunder arbeidsrettet rehabilitering. Handlingsplanen skal inkludere en vurdering av behovet for flere døgnplasser, med mål om å gi alle pasienter som har behov for det, et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.
(Dette punktet fremmes av en samlet komité)

II. Stortinget ber regjeringa sikre ei opptrapping med etablering av langt fleire døgnplassar innan arbeidsretta rehabilitering, inkludert for unge, og årleg rapportere til Stortinget om utviklinga.
(Dette punktet fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti)

III. Stortinget ber regjeringa sørge for at Helsedirektoratet utarbeider nasjonale standarder og kvalitetskrav innen rehabiliteringsfeltet i et samarbeid med fagmiljø og brukerorganisasjoner, og at det for arbeidsrettet rehabilitering skjer i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering.
(Dette punktet fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Ordlyden er en justering av tekst i sakspapirene)

IV. Stortinget ber regjeringa prøve ut ei ordning med direkte innsøking til arbeidsretta rehabilitering frå Nav.
(Dette punktet fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti)

V. Stortinget ber regjeringen legge fram en felles strategi for avtaler om behandlingstilbud innen rehabilitering med et nasjonalt nedslagsfelt, og sørge for at MS-pasienter i hele landet fortsatt kan få tilbud om tverrfaglig, spesialisert rehabilitering ved MS-senteret i Hakadal.
(Dette punktet fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti)

VI. Stortinget ber regjeringen straks stanse alle kontraktsinngåelser når det gjelder rehabiliteringsanskaffelser i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, avlyse anskaffelsen og videreføre dagens avtaler fram til det er etablert faglig gode kvalitetskrav basert på et solid kunnskapsgrunnlag, pasientens behov og en langsiktig plan for ulike typer rehabilitering er lagt fram for Stortinget.
(Dette punktet fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Ordlyden er en justering av tekst i sakspapirene)

Kilde: Stortinget/Helse- og omsorgskomiteen

Skrevet av Trude Blåsmo

Publisert i Budstikka 8.1.2026
Lenke til artikkel: Klikk her

Avslaget på klagen kom rett før årsskiftet.

– Ansatte og pasienter tar dette svært tungt, sier Lillanna Lindeman Engzelius, administrerende direktør ved Godthaab Helse og Rehabilitering.

Det var i oktober Godthaab Helse og Rehabilitering fikk vite at de ikke får tildelt videre kontrakt med Helse Sør-Øst RHF.

Godthaab var en av flere etablerte institusjoner som mistet kontrakten med Helse Sør-Øst da helseforetaket hadde en anbudskonkurranse innen spesialiserte rehabiliteringstjenester.

Det utløste et ramaskrik fra brukere, ansatte og ledelsen ved Godthaab.

– Det er en skandale om Godthaab ikke får fortsette. Jeg er dypt rystet og fortvilt, sa Tove Ingelin Aksnes (62), som fortalte at det var rehabiliteringen ved Godthaab som fikk henne tilbake til livet etter et hjerteinfarkt.

– Det er vanskelig å ta inn over seg betydning av dette, sier Didrik Bell, som er fysioterapeut og de ansattes representant i Godthaab-styret.

Godthaab har rundt 55 sengeplasser og til sammen nær 70 pasienter.
Her både døgn- og dagplasser for pasienter som har slitasjeskader i skjelettet, har hatt hjerteinfarkt eller gått gjennom hjerteoperasjoner. Her er pasienter med revmatiske lidelser og sammensatte sykdomsbilder.

– Håp i det håpløse

Engzelius satte sin lit til at en begrunnet klage med uttalelser fra pasienter og samarbeidspartnere ville få Helse Sør-Øst til å ombestemme seg. Slik gikk det altså ikke.

Den hundre år gamle institusjonen, som ligger mellom Øverland og Bærums Verk, har avtale om drift frem til 30. juni.

– Hva skjer etter at kontrakten har gått ut?

– Jeg mener at man alltid skal opprettholde et håp i det håpløse. Vi skal ikke gi oss før vi har fått innsikt og svar som vi kan leve med fremover, sier Engzelius.

Flere politikere, både lokale og nasjonale, har vært inn i bildet for å tale Godthaabs sak. Spørsmål om omlegging av tilbud innen rehabilitering – og konsekvensene av det – er blitt stilt til helseministeren i Stortingets spørretime.

– Ansatte har sagt opp

Rundt 60 ansatte med tverrfaglig kompetanse innen helse og rehabilitering jobber på Godthaab.

– Hvordan er stemningen hos dere nå?

– Vi driver akkurat som før. Pasientene skal oppleve kvalitet, trygghet og god behandling hele veien. Selv om ansatte er i sorg, er de svært profesjonelle. Pasientene og deres pårørende gir oss styrke og mot til å fortsette kampen, sier Engzelius.

Direktøren understreker at driften vil fortsette helt frem til kontrakten går ut. Men hun innrømmer at ansatte er i ferd med å forsvinne fra institusjonen.

– Flere har begynt å søke andre jobber. Noen har sagt opp. Det er helt naturlig og noe vi legger til rette for. Dette er en svært krevende situasjon å være i for alle berørte parter.

Møtes i retten

I februar skal Godthaab møte Helse Sør-Øst i retten.

Rettsmøtet er berammet til 11. og 12. februar i Hamar tingrett.

– Helse Sør-Øst har ikke gitt mer innsyn og dermed fullstendig avskåret vår klageadgang. Vår eneste mulighet for å få dette behandlet korrekt var å gå til det drastiske skrittet å begjære midlertidig forføyning. Det er en dyr og samfunnsmessig uheldig løsning, sier Engzelius.

Det er imidlertid ikke vedtaket om å avslutte kontrakten som skal opp til vurderingen av retten. Det er hvorvidt Godthaab skal få innsyn i prosessen rundt tildeling av kontrakter som skal behandles.

– Vi har bedt om innsyn i prosessen, men har fått avslag. Helse Sør-Øst begrunner det med at vi ikke kan få innsyn i «Forretningshemmeligheter» og ordinære anskaffelsesdokumenter. Åpenhet er hele premisset for offentlige anskaffelser, men her møter vi en stengt dør. Det vil vi ikke finne oss i, sier Engzelius.

Hun mener de nye tildelingene av kontrakter innen rehabilitering er uforståelig.

– Vi mistenker at det er gjort feil i evalueringen av tilbudet vårt. Men vi har per dags dato ikke fått noe innsyn i hvorfor Helse Sør-Øst ikke har valgt oss. Det er fryktelig vanskelig å forholde seg til, sier Engzelius.

Også Budstikka har fått avslag på forespørsel om innsyn i Godthaab-saken fra Helse Sør-Øst. Helseforetaket begrunnelser avslaget med at dokumentet er mottatt som part i en rettssak.

Skrevet av Oddvar Hellan - Bærum

Publisert i Budstikka 19.12.2025
Lenke til artikkel: Klikk her

Jeg og min familie er veldig takknemlige for de handlekraftige menneskene som gjorde det rette for meg i de første kritiske minuttene etter hjerteinfarktet og trafikkulykken i november i fjor som ble omtalt i Aftenposten fredag 5. desember i år.

Den artikkelen handler om hvordan helsehjelp kan måles i milliarder. Nå vil jeg fortelle om det som ikke kan måles i kroner.

Jeg har lurt på hvorfor jeg ikke har kjent på angst og fortvilelse etter en så traumatisk opplevelse. Jeg er overbevist om at svaret ligger i oppfølgingen etterpå.

Etter ti dager på Bærum sykehus var jeg hjemme en ukes tid før jeg kom på fjorten dagers rehabilitering på Godthaab i Bærum.

Alt var lagt til rette for meg der, fra samtalen med sykepleieren til de fysiske testene, treningsøktene og gode samtaler med personalet og medpasienter.

Tårene kom da jeg etter noen dager forsto at jeg kunne hoppe på stepkassen til toner av «Eye of the tiger», og etter en ukes tid trente jeg så svetten rant.

En psykolog var også tilgjengelig, men for meg var treningen, der jeg hele tiden fikk bekreftelser på hva jeg tålte, hjelp nok.

Etter fast opphold fortsatte jeg opptreningen i sykemeldingsperioden tre ganger i uka. Vi tok fremdeles del i fellestreningen, men nå var det to økter som var spesielt tilrettelagt for min gruppe.

Etter et par uker spurte trener Egil om jeg ville være med på en intervalløkt ute i snøen etter lunsj. Jeg nølte litt siden vi akkurat hadde hatt vekttrening og trappeløp, der jeg forresten hadde løpt om kapp med kardiologen.

Etter fem runder i dypsnøen var vi helt kake, og da vi vandret tilbake over kirkegården jeg like gjerne kunne ha ligget på, sier Egil: «Melkesyre er den beste egenproduserte medisinen som finnes.»

Disse tre månedene med opptrening før jeg kunne begynne å jobbe igjen, er noe av det fineste jeg har opplevd.

Dette hadde jeg aldri klart alene. Jeg er takknemlig for at jeg kunne være sammen med likesinnede og et kyndig, omsorgsfullt personale i denne første skjøre tiden.

Det er bare vi som har fått denne gaven, som skjønner hva rehabiliteringen på Godthaab står for. Vi er mange som fremdeles trener der to til tre kvelder i uka, og partiene er fullbooket.

Etter Godthaabs 100-årsjubileum for to måneder siden skal det nå legges ned. Er det samfunnsøkonomi i slikt?

Det er umulig å evaluere dette kompetansesenteret med politiske fraser og økonomiske spissfindigheter. Det kan ikke være noe tvil om at denne institusjonen bidrar til store samfunnsbesparelser og gode sosiale ringvirkninger det er umulig å beregne rekkevidden av.

Før jeg fikk hjerteinfarkt, lurte jeg på om jeg skulle gå av med pensjon, jeg er jo 67, men nå vil jeg jobbe til jeg er 70.

Publisert i Klassekampen 16.12.2025
Lenke til artikkel: Klikk her

Godthaab Helse og Rehabilitering har i over hundre år vært en sentral del av rehabiliteringstilbudet i Oslo-regionen. Likevel fikk institusjonen nylig beskjed om at avtalen med Helse Sør-Øst (HSØ) ikke blir fornyet. Prioriteringer må gjøres i helsevesenet, men ett prinsipp må stå fast: Offentligheten skal ha innsyn i vurderingsgrunnlaget.

I dag risikerer flere høyt spesialiserte institusjoner å måtte legge ned som følge av beslutninger tatt i det skjulte. Når avgjørelser som direkte påvirker pasient­behandling tas uten åpenhet, utfordres selve fundamentet for tillit. Godthaab har nå tatt rettslige skritt for å få innsyn i en prosess Vestre formante til Stortinget var en åpen prosess som sikret likebehandling. Alle klagene og rettssaken viser det motsatte!

Helsevesenet er ikke en markedsplass. Det er et fellesskap – finansiert av fellesskapet. Derfor må anbudsbeslutninger ikke bare tåle regneark, men også faglig og etisk gransk­ning. Når anbudsdokumenter unntas offentligheten, skapes inntrykket av at økonomiske hensyn vektes høyere enn kvalitet og pasientsikkerhet.

Tidligere fagsjef i HSØ, Frode Bie, advarte mot nettopp dette: at pris vektes for høyt – 60/40 – på bekostning av kvalitet. Han foreslo at forholdet burde vært minst 50/50, gjerne 40/60 til fordel for kvalitet. Advarslene ble ikke tatt til følge. Evalueringer og politiske debatter viser det samme: Ideelle aktører og faglig mangfold ble taperne i prosessen, mens økonomi ble vinneren.

Konsekvensene kjenner vi: juridiske konflikter, kansellerte kontrakter og uforutsigbarhet for både pasienter og behandlingssteder. HSØ har selv erkjent at vektingen må endres i nye anskaffelser innen rus og psykiatri – med større vekt på kvalitet og ideelle aktører. Men hvorfor overføres ikke disse læringspunktene til rehabiliteringsfeltet? Hvorfor må pasienter og institusjoner igjen bære byrden av en anbudsmodell som allerede er dokumentert som problematisk?

Helseminister Jan Christian Vestre: Hvis du mener alvor med kvalitet og pasientsikkerhet, må du sørge for at anbudsprosessene i helsevesenet er åpne, etterprøvbare og forståelige. Beslutninger som påvirker menneskers helse, skal ikke tåle lukkede rom. De skal tåle offentlighetens lys.

Egil Andre Bjørgen, Klassekampen 16.12.2025

Skrevet av Egil Andre Bjørgen - Idrettspedagog ved Godthaab Helse og Rehabilitering med mastergrad i idrettsmedisin.

Publisert i Dagsavisen 21.11.2025
Lenke til artikkel: Klikk her

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I september falt Per Morten (61) om med hjertestans midt under Drammen maraton. Jurist. Veteran fra Forsvaret. En mann som alltid har tatt vare på kroppen sin – men som plutselig lå livløs på asfalten mens løpet fortsatte rundt ham.

Dagen før skjedde det samme med Margrethe (56) på en fjelltur i Nordland. Leder, mamma, ektefelle – ei som elsket naturen og levde aktivt. Ett øyeblikk sto hun med utsikt over det magiske landskapet i Steigen. Det neste lå hun stille, uten puls.

Det som reddet dem, var folk som våget å gripe inn, og et helsevesen som leverte da hvert sekund telte. Idet livet holdt på å forsvinne, ble håpet tent igjen. Men når sjokket har lagt seg, begynner en mindre synlig kamp: Hvordan leve videre? Vil kroppen fungere? Klarer man jobben, hverdagen og rollene? Alt som tidligere var selvsagt – arbeid, helse og familieliv – blir plutselig skjørt.

Et reddet liv, er et liv som må bygges opp igjen.

Anbudssystemer fungerer for veibygging og renovasjon. Men når det brukes på helsetjenester som krever langsiktighet og kontinuitet, ødelegger det mer enn det bygger.
Når anbudslogikken møter virkelige mennesker i norsk helsetjeneste finnes det fagmiljøer som sjelden skriker høyt, men som bærer et enormt ansvar: De tverrfaglige teamene i spesialisert hjerterehabilitering.
Her jobber fysioterapeuter, leger, sykepleiere, psykologer og kliniske ernæringsfysiologer skulder ved skulder for å gi folk livet tilbake etter hjertestans, hjerteinfarkt eller hjerteoperasjon.

Arbeidet er lavmælt, faglig krevende – og helt avgjørende. Derfor gjør det ekstra vondt når slike miljøer mister anbudet sitt.

"Det er brutalt. Og det er uverdig for mennesker som hver dag står i front for å gi andre livet tilbake."

Ikke fordi kvaliteten er dårlig. Ikke fordi behovet er mindre. Men fordi et tall i et skjema falt feil, eller at man fullstendig ignorerer brukeropplevd kvalitet, står pasientene – og mennesker med uvurderlig kompetanse – igjen som tapere.

Dette skjer akkurat nå: Mennesker får livsviktig støtte revet vekk fordi systemet prioriterer effektivitet fremfor kontinuitet.

Et tverrfaglig team er mer enn en samling fagpersoner. Det er et økosystem av tillit, kunnskap og rutiner, bygget over år. Når anbudet ryker, ryker miljøet med.

Konsekvensene er reelle, også for de ansatte: Stress og utmattelse, sorg over et fagmiljø som forvitrer, profesjonell dissonans. Pasientenes behov forsvinner ikke, men ressursene gjør det. Likevel forventes det at de ansatte leverer topp kvalitet til siste dag – selv om arbeidsplassen kanskje ikke finnes om noen måneder.

"Vi må våge å snakke om dette. Vi må våge å si at et liv som er reddet også skal få leves."

Det er brutalt. Og det er uverdig for mennesker som hver dag står i front for å gi andre livet tilbake.

Det er pasientene som taper. For Per Morten og Margrethe er ikke hjerterehabilitering et ekstratilbud for de som vil. Det er et dokumentert, livreddende tiltak som reduserer risikoen for nye hendelser, øker livskvalitet og får folk tilbake i jobb.

Men det krever erfarne fagfolk og godt samkjørte team. Når et miljø mister anbudet, forsvinner ikke bare arbeidsplasser. Kompetanse som det har tatt år å bygge, forsvinner. Pasientene får lengre ventetid. Oppfølgingen blir fragmentert. Helhetlig behandling rakner.

Alt dette skjer i et land som hevder å satse på forebygging. Ser helseministeren hva som står på spill?

Anbudssystemet vurderer kun kostnader og målbare parametere, men nesten aldri kulturbygging, erfaringskompetanse, kvalitet i samhandling, trygghet for pasienter i livskriser, faglig utvikling og kontinuitet. Dette er verdier som ikke lar seg prise i en Excel-celle – men som avgjør om rehabilitering faktisk fungerer.

Det finnes alternativer: Partnerskap, langsiktige avtaler og kvalitetsbasert finansiering. Men det krever politisk og administrativ vilje til å prioritere det som virkelig gir mennesker livet tilbake.

Dette handler ikke om anbud. Det handler om liv. De som jobber med hjerterehabilitering, møter mennesker på sitt mest sårbare. De hjelper dem å finne fotfeste, å reise seg, å tro på fremtiden.

At slike fagmiljøer risikerer å forsvinne nærmest over natten, er et paradoks i et land der vi er stolte av vår robuste helsetjeneste.

Vi må våge å snakke om dette. Vi må våge å si at et liv som er reddet også skal få leves. Det krever at vi tar vare på de fagmiljøene som nettopp gjør det mulig.

At disse fagmiljøene kan forsvinne med noen få linjer i et anbudsbrev, er ikke bare et systemproblem. Det er et politisk problem. Og det er en verdiskandale.

Egil Andre Bjørgen, Dagsavisen 21.11.2025

Da begriper jeg ikke hvorfor du lar Helse Sør-Øst vrake Godthaab og andre ideelle aktører på rehabilitering til fordel for en kommersiell aktør med utenlandske eiere.

Skrevet av Anne Hafstad og publisert i Nettavisen 11.11.2025
Lenke til artikkel: Klikk her

Ikke første brutte Vestre-løfte

For meg fremstår dette som at du nok en gang ikke følger opp det du klart og tydelig har lovet, ikke bare én gang, men mange ganger.

Jeg skal ikke rippe opp i hva som skjedde i valgkampen.

Da krøp du i ettertid rundt å be om unnskyldning fordi det du og statsministeren og andre sentrale statsråder i Arbeiderpartiet lovet ikke var å finne i statsbudsjettet.

Det ser ikke så bra ut når du og Arbeiderpartiet lover ting, men ikke følger opp godt nok.

Kroken på døra

Denne gangen er det ideelle rehabiliteringsinstitusjoner som rammes av det som fremstår som nok et løftebrudd fra deg.

Det betyr kroken på døra for etablerte institusjoner som for eksempel Godthaab som nylig feiret 100-års jubileum som bidragsyter i det både du og jeg med rette kaller vår gode offentlige helsetjeneste.

Og det vil bety kutt for det anerkjente Cato-senteret.

Dette er bare to av flere og dagsaktuelle eksempler på sterke fagmiljøer som nå kan ryke fordi det ikke er samsvar mellom dine politiske lovnader og ambisjoner og det som faktisk skjer i virkeligheten.

Vi har sett det samme innen psykisk helsevern og rus også.

Høsten 2024 sto fire av Tyrilistiftelsens rusbehandlingsenheter i fare for å måtte stenge som følge av bortfallet av avtaler med Helse Sør-Øst.

Etter flere rettssaker er status nå at det aller meste av anbudet til Helse Sør-Øst er trukket tilbake. Et nytt anbud er ventet i løpet av 2026.

Rehabilitering er avgjørende for menneskers liv

Listen over ideelle aktører som ikke opplever den forutsigbarheten og det gode samarbeidet mellom dem og den offentlige helsetjenesten som Støre og Vestre lover og ønsker, begynner å bli farlig lang.

Konsekvensene er at sterke fagmiljøer som er bygget opp gjennom mange år, ødelegges.

Det er alvorlig for pasientene og må ikke skje. Rehabiliteringsfeltet er allerede under press. Det kuttes og kuttes.

Det er en kortsiktig og feilslått politikk.

Opptrening og rehabilitering av en rekke pasientgrupper er en investering i manges fremtidige helse, livssituasjon og mulighet til å klare seg selv uten bistand fra en hardt presset helsetjeneste.

Kuttes tilbudet i regi av helseforetakene, er det kommunene som må overta. Der er det verken kompetanse, kapasitet eller penger.

Mer penger til kommersielle, internasjonale aktører

Politiske ambisjoner, tradisjoner, erfaring, kontinuitet og dyktige og dedikerte fagfolk må nok en gang vike for store internasjonale, helkommersielle selskap som Unicare.

For det er dette selskapet, med internasjonale eiere, som er den store vinneren når Helse Sør-Øst endelig har konkludert etter en usedvanlig lang prosess og mange utsettelser i anbudsrunden for avtaler på ulike rehabiliteringstilbud i vår største helseregion.

Det er stikk i strid med klare lovnader om en politikk som skal styrke samarbeidet mellom den offentlige helsetjenesten og ideelle aktører.

I Hurdalsplattformen lovet Støre at hans regjering skulle videreutvikle samarbeidet med ideelle velferdsaktører og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle.

Det har i liten grad skjedd i de fire årene Arbeiderpartiet styrte etter Hurdalsplattformen, og det skjer altså ikke nå heller. De politiske ambisjonene er de samme nå som da.

Hakk i plata

I oktober 2025 signerte regjeringen en ny samarbeidsavtale med ideell sektor om leveranser av velferdstjenester.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i den forbindelsen at: «Ideelle aktører er en viktig del av velferdssamfunnet vårt. De har lang erfaring, høy kompetanse og et sterkt verdigrunnlag».

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har sagt det samme mange ganger.

Jeg har selv ledet flere helsedebatter hvor det har vært hans klare og tydelige budskap. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at både Støre og Vestre mener det de sier – og virkelig ønsker et godt samarbeid mellom ideelle velferdsaktører og den offentlige helsetjenester.

Veien fra politiske ambisjoner og ønsker til praktisk handling er åpenbart veldig lang.

Hvorfor er det så vanskelig, og hvorfor sitter Vestre passiv og aksepterer at Helse Sør-Øst sender pengene rett i lomma på internasjonale, kommersielle aktører fremfor norske ideelle som bruker hver eneste krone på pasientbehandling?

Vestre må styre bedre

Svaret er sammensatt.

Vestre vil raskt kunne si at det er Helse Sør-Øst som avgjør slike ting – ikke helse- og omsorgsministeren.

Mitt svar er at det vet jeg godt.

Men den så omstridte helseforetaksmodellen er rigget sånn at det faktisk er Jan Christian Vestre som kan bestemme.

Han kan gi klare føringer og oppdrag til styret i Helse Sør-Øst om at ideelle velferdsaktører skal prioriteres. Følger ikke styret og ledelsen i Helse Sør-Øst opp de politiske føringene, kan Vestre sparke styret.

Det er ikke første gang jeg ser at det ikke får noen konsekvenser at helseforetakene ikke gjør som politikerne vil.

Det er forresten ikke bare Vestre og Støre som vil ha ideelle aktører som en integrert del av den offentlige helsetjenesten. Et samlet storting ønsker det samme. Likevel skjer det altså ikke.

Tar det for gitt av kvaliteten holder mål

La meg være tydelig på at min kritikk ikke rettes mot Unicare.

Jeg har ikke grunnlag for å være kritisk til den faglige kvaliteten på tilbudet fra Unicare. Jeg tar for gitt at kvaliteten holder mål og tilfredsstiller de kravene som er satt både faglig og økonomisk.

Nøkkelen er at faglig kvalitet teller 40 prosent og pris 60 prosent.

Det kan godt tenkes at Unicare har levert et tilbud til Helse Sør-Øst som er så knallgodt både faglig og økonomisk at Helse Sør-Øst måtte velge dem ut fra de kriteriene som var satt for denne offentlige anbudskonkurransen. Eller kan det tenkes at en stor internasjonal aktør har så mye ressurser og kompetanse at de skriver anbud som er så presise og gode at små ideelle aktører i Norge blir sjanseløse?

At det er gode søknader snarere enn den faglige kvaliteten på tilbudet til pasientene som blir avgjørende når mange faktisk tilfredsstiller de formelle kravene som gjelder.

Uansett hva som er årsaken, er jeg opprørt over behandlingen av de ideelle aktørene i denne prosessen.

Et sted går det en grense

På sine nettsider skriver Helse Sør-Øst: De nye avtalene har en total økonomisk ramme på 1,2 milliarder kroner per år, og at de kommersielle institusjonene får en større andel av den økonomiske rammen enn tidligere.

Videre heter det at det er mottatt mange faglig gode tilbud. Der det både er ideelle og kommersielle tilbydere, rangeres de ideelle tilbyderne høyest på kvalitet innen i underkant av 40 prosent av delytelsene og leveranseformene.

Det må jo bety at de ideelle har levert anbud med et faglig innhold av høy kvalitet, som selvfølgelig er det aller viktigste.

Da burde det være mulig å prioritere disse, forutsatt at de ikke har priset seg fullstendig ut av det hele. Lite tyder på det, samtidig som det er et problem for de ideelle at det offentlige har presset dem på pris gjennom mange år.

Et sted går det en grense.

Mangel på åpenhet – et demokratisk problem

Problemet er at ingen i realiteten får innsyn i hva som har skjedd i de lukkede rom i Helse Sør-Øst.

Verken jeg som journalist eller aktørene som kanskje ikke lenger får drive videre i offentlig regi får fullt innsyn i vurderingene som gjøres i Helse Sør-Øst.

Offentlige anbudskonkurranser for ulike oppdrag er et viktig virkemiddel for å forebygge korrupsjon i offentlig sektor. Jeg heier selvsagt på det.

Men mangel på innsyn og åpenhet er et stort demokratisk problem, og det truer den offentlige helsetjenesten.

Gang etter gang beveger vi grensen for de private aktørene på bekostning av ideelle aktører.

Transparens er helt avgjørende for at vi skal opprettholde en god, offentlig helsetjeneste.

Anne Hafstad, Nettavisen 11.11.2025

Om Anne Hafstad:

Anne Hafstad har lang erfaring som helsejournalist og kommentator i Aftenposten og Dagens Medisin, og som redaktør i Sykepleien.

Hun har vært avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og har jobbet som sykepleier på Ullevål sykehus og i Kreftforeningen.

Hun har vunnet SKUP-prisen to ganger, og fikk i 2009 Karl Evang-prisen for sitt omfattende arbeid som helsejournalist.

Hafstad er utdannet sykepleier og dr. philos fra Universitetet i Oslo.

Meninger Av Jørn Hanssen, Asker

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Budstikka melder at rehabiliteringssenteret Godthaab ikke ser ut til å få fornyet kontrakt etter anbudskonkurranse i regi av Helse Sør-Øst RHF.

Dermed settes det muligens strek for en institusjon og et tilbud som kan dokumentere utmerkede resultater – og som for svært mange utvilsomt har vært avgjørende for rask rehabilitering og god helse.

Jeg var selv på opptrening på Godthaab etter hjerteoperasjon for et år siden, etter sterk anbefaling fra personalet på Bærum sykehus, og kan derfor med hånden på hjertet (no pun intended) si at ukene med hard trening i kombinasjon med vennlig og kompetent veiledning for egen del betydde alt for å få helsen og mestringsevnen tilbake.

Et slikt tilbud er utvilsomt et viktig og nødvendig supplement til den øvrige spesialisthelsetjenesten for å sikre god samfunnsnytte.

Min refleksjon er som følger: Ivaretar anbudsprosessen for kjøp av viktige helsetjenester faktisk denne samfunnsnytten? Når kontrakter tildeles på bakgrunn av kortsiktige prisfaktorer og formaliserte evalueringskriterier, er det ikke da en reell fare for at viktige verdier som kvalitet, dokumenterte resultater, kontinuitet og kompetanse blir usynlige i den vurderingen som gjøres?

Åpenbare transaksjonskostnader – som konsekvensene av å oppløse velfungerende fagmiljøer, med tap av pasienttillit og reduserte behandlingsresultater som sannsynlig konsekvens – ser ikke ut til å veie tungt i prosessen.

Etter min mening er en rehabilitering ikke et produkt som enkelt kan skiftes ut basert på ønske om kortsiktige og snevre kriterier hvor pris virker å være det viktigste. Det handler om langsiktig investering i menneskers helse, arbeidsevne og livskvalitet.

Dersom systemet for offentlige innkjøp ikke makter å fange opp denne dimensjonen, har vi et større problem enn tapet av én institusjon – vi svekker evnen til å bygge et bærekraftig helsetilbud.

Jeg håper virkelig at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Meninger Av Harald Chr. Lystad, Bærums Verk

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Onsdag 29. oktober kom «bomben», Godthaab Rehabilitering får ikke forlenget kontrakt med helseforetaket Helse Sør-Øst.

Rett etter 100-årsjubileet får Godthaab, Godthaabs ansatte og, ikke minst Godthaabs pasienter, dette slaget midt i ansiktet. Og dette har skjedd før.

Det må være noen byråkrater i Helse Sør-Øst som ikke liker Godthaab. Og det må være fordi de ikke har vært der og opplevd å bli tatt vare på av dedikerte og dyktige ansatte som tar ansvar for deg som pasient.

Her er det leger, fysioterapeuter, sykepleiere, idrettspedagoger og alt som trengs for god rehabilitering. Og, ikke minst, et meget godt opplegg.

Og jeg vet hva jeg snakker om – jeg har vært heldig, og etter hjerteoperasjon og to ryggoperasjoner, å få oppleve Godthaabs meget gode opplegg for å bli rehabilitert.

Og når Helse Sør-Øst på grunn av en karensperiode ikke vil si noe om hvorfor Godthaab utestenges, virker det helt meningsløst. Hva har Helse Sør-Øst imot Godthaab?

At helseforetakene er i fokus for tiden, på grunn av dårlig organisering og stor pengebruk til konsulenter og fantastiske lederlønninger, gjør at dette føyer seg inn i rekken av meget uheldige beslutninger.

Helse Sør-Øst, gå i dere selv – dette er en skam, men det er ingen skam å snu – gjør det raskt før Godthaab Rehabilitering tømmes for 60 spesielt engasjerte og meget dyktige ansatte.

Ta ansvar! La Godthaab leve!

Innlegg budstikka

Dette var en svært negativ tilbakemelding. Vi hadde selvfølgelig tenkt tanken, men hadde ikke trodd at dette skulle skje. Vårt tilbud mener vi fortsatt svarer opp HSØ sin kravspesifikasjon, spesielt sett i sammenheng med alle de svært positive pasienttilbakemeldingene vi får. At HSØ har valgt å tildele så godt som alle sine ytelser til store kommersielle selskaper, viser at regjeringens satsning på ideelle stiftelser helt tydelig ikke har blitt ivaretatt.

Vårt fokus vil være å ivareta alle våre ansatte og ikke minst alle våre pasienter og pårørende som blir rammet. I tillegg vil vi vurdere om tildelingen som nå er foretatt er i tråd med anskaffelsesregelverket.

Den ideelle stiftelsen Godthaab er Norges eldste rehabiliteringsinstitusjon og har en lang og stolt historie!

100 års jubileet ble markert med taler, innlegg og ikke minst en gjennomgang av Godthaabs historie.

Torsdag 11. september markerte Godthaab Helse og Rehabilitering 100 år med innsats for pasienter i alle aldre. Mottoet: « Sterkest mulig tilbake» stod i fokus. Vi fikk presentert spennende fremlegg om Godthaab sin 100 år lange historie, en grundig innføring i institusjonens spennende utviklingsprosjekt, medisinsk faglig foredrag om effekten av hjerterehabilitering og gripende pasienthistorier – alt sammen krydret med flotte kulturelle innslag, fremført av Linn McDonnell (jazz inspirert sang) og Cornelius Risberg (gitar). Himmelens sluser var vid åpne under hele seansen, og styrtregnet fremstod som en evigvarende trampeklapp på teltduk taket.

I pausen underholdt et fulltallig Haslum skoles pikekorps, under entusiastisk ledelse av dirigent Eirik Bøhn Berntzen. Korpset har vært trofaste mot Godthaab på hver 17. mai feiring siden 1954. Så var det tid for hyldningstaler og lykkeønskninger, fremført bl.a. av ordfører Lisbeth Hammer Krog – med nyutnevnt statsforvalter, Jan Tore Sanner, blant 250 andre tilhørere. Markeringen ble avsluttet med en gripende konsert av Sølvguttene, under ledelse av Frikk Heide-Steen.

Tusen takk til alle fremmøtte som bidro til en flott markering av 100års dagen til den ideelle stiftelsen Godthaab Helse og Rehabilitering.

Formålet var å fortelle om Godthaabs 100 år lange stolte historie, samt viktigheten av rehabilitering og det å ha fokuset på mennesket gjennom hele pasientreisen. Trøen viste stor interesse for rehabiliteringsfeltet og vi ser frem til at hennes politiske engasjement kan bidra til enda bedre helhetlig pasientbehandling!

Gjennom årene har virksomheten møtt og overvunnet mange utfordringer. Jeg tør å påstå at det nettopp er utfordringene som har gjort oss sterkere og mer innovative. Utfordringene har «tvunget» oss til å samarbeide tettere og i felleskap taktfast bevege oss mot ett og samme mål: Pasientenes behov i fokus og pasientene først!

Som en liten, ideell  stiftelse med begrensede ressurser har vi vært tvunget til å tenke kreativt og skapende – hele tiden på jakt etter å hjelpe mennesket til en bedre hverdag. Vårt motto «Sterkest mulig tilbake» lever og ånder vi for hver eneste dag. Måtehold og respekt for felleskapets tilgjengelige ressurser har vært og er vedvarende en grunnleggende holdning i organisasjonen.
Godthaabs berettigelse som et foretrukket rehabiliteringssenter kan kun realiseres dersom vi til enhver tid leverer gode faglige, innholdsrike og trygge tjenester og Godthaab har arbeidet hardt for å kunne omstille seg endringer i helsetjenestene og i endringer i befolkningens behov.

Godthaab har kompetansen og er en livskraftig 100-års jubilant! Vi anser det derfor som viktig og riktig at vi skal kunne få bidra til ivaretakelsen av pasientenes og helsevesenets behov nå og i minst 100 nye år! Vi er takknemlige for innsatsen og støtten fra alle våre ansatte, pasienter og samarbeidspartnere, og vi er fast bestemte på å fortsette å levere høy kvalitet på samtlige tjenester.

La oss feire dagen og jubileumsåret med glede og stolthet, og sammen forhåpentligvis gå en riktig så lys fremtid i møte!

Hipp hurra for Godthaab - Takknemlig bursdagshilsen til hver især fra styret og ledelsen.

Kjære pasienter og pårørende,

Dette verktøyet, Flowzone  er utviklet for å forbedre kommunikasjonen mellom våre pasienter og helsepersonell, og for å sikre en mer effektiv og personlig oppfølging.

I første omgang vil verktøyet bli testet på et begrenset antall pasienter, fortrinnsvis hjertepasienter, hvor vi vil samle inn verdifulle tilbakemeldinger for å vurdere funksjonalitet og brukervennlighet. 

Hvordan fungerer det?

For å komme i gang med Flowzone, må dere:

• Registrere dere ved å følge instruksjonene tilsendt via SMS.
• Laste ned appen Flowzone fra App Store eller Google Play.
• Logge inn med deres bank ID.

Nedlastning og bruk av appen er kostnadsfritt for våre pasienter, og dere beholder appen og innholdet selv etter avsluttet opphold på Godthaab.

Vi setter stor pris på deres samarbeid og ser frem til å fortsette å jobbe sammen for å sikre best mulig helse for alle våre pasienter.

Så heldige vi er på Godthaab som hver eneste dag kan tilegne oss ny kunnskap og erfaring gjennom samhandling med våre omgivelser.
2024 har vært ett ekstra spennende  år som har bydd på mange «eksistensielle» utfordringer for virksomheten.
Nybrottsarbeid og en felles kamp for Godthaabs fremtid og ikke minst ønske om å feire 100 årsdagen i løpet av 2025.
En avgjørende beslutning i utviklingsprosjektet, oppsigelse på ytelsesavtalen med Helse Sør- Øst RHF og ny anbudskonkurranse innen rehabilitering.
Det er krevende å leve med uvisshet, samtidig  tåler vi å stå i dette fordi vår viktigste motivasjon er de gode tilbakemeldingene vi får av våre pasienter. At vi i tillegg har fått ett mulighetsgivende reguleringsresesultat gir  inspirasjon, mot og håp for nye 100 år på Godthaab.

Riktig God Jul til hver og en av dere!
Måtte julehøytiden gi noen gode dager til hygge og glede.
Vi ser frem til ett spennende nytt år og alt det vi sammen skal få til også i 2025.

Utstillingen markeres med Vernissage mandag den 15.12.2025, kl. 18.00 i Salongen.

Velkommen til alle kunstinteresserte!

Godthaab holder åpent hele sommeren for pasientbehandling.
Kafé Godt er stengt fra f.o.m. 22. juli t.o.m. 12. august.
God ferie til alle som skal ha!

Godthaab inviterer også i år til den tradisjonelle 17. mai-feiringen mange har blitt så glad i. 
Pasienter, pårørende, ansatte, venner og naboer - alle er velkomne og vi håper at mange har lyst til å starte dagen sammen med oss!

Program for dagen (for pasienter)

De siste tiårene har det vært en markant nedgang i både forekomst og dødelighet av koronarsykdom. Dette skyldes en kombinasjon av færre risikofaktorer, og da spesielt nedgang i røyking, og bedre medisinsk behandling. Antall pasienter med kronisk hjertesykdom forventes å øke grunnet en aldrende befolkning og at flere overlever et hjerteinfarkt.

Spesialisthelsetjenesten behandler ca. 45 000 pasienter med koronar hjertesykdom hvert år. I tillegg bruker 1,2 mill. nordmenn og to tredjedeler av de over 70 år medisiner for forebygging og/eller behandling av hjerte- og karsykdommer. Så til artikkelens hovedbudskap: Ni risikofaktorer vi kan påvirke selv står bak 90% av førstegangshjerteinfarkt. Røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, psykososiale faktorer, alkohol, fysisk aktivitet og lavt inntak av frukt/grønnsaker. Det er fortsatt flere kvinner som dør av koronar hjertesykdom, men kvinner debuterer med hjerte-infarkt i gjennomsnitt 8 år senere enn menn.

Hva skyldes koronar hjertesykdom? Det skyldes dannelse av aterosklerotisk plakk i årene rundt hjertet (åreforkalkning). Plakket reduserer blodstrømmen, og forstadiet til plakk oppstår tidlig i livet. Plakkene er dynamiske og kan stabilisere seg eller gå tilbake, men oftest utvikles de til mer alvorlig sykdom. Alle pasienter med mistanke om kronisk koronarsyndrom bør undersøkes hos fastlege. Ved fortsatt mistanke etter innledende undersøkelse kan det henvises til mer omfattende utredning og diagnostikk. Det er likevel lav funnrate på pasientene som sendes til omfattende undersøkelse, og man bør derfor beregne sannsynlighet for denne tilstanden på forhånd for å ikke unødvendig utrede de som lav risiko for kronisk koronarsyndrom.

Hva er behandling av kronisk hjertesykdom? Livsstilstiltak omfatter røykeslutt, fysisk aktivitet, et sunt kosthold og ha en sunn vekt. Gjør man livsstilsendringer ser man en redusert risiko så tidlig som 6 mnd. etter at man startet endringen. Røykeslutt er en no-brainer, og effekten er så markant som 36% lavere risiko for død og 32% lavere risiko for et nytt hjerteinfarkt. En enkel anbefaling fra lege øker sannsynlighet for røykeslutt med 66%. Det er usikre langtidseffekter av snus og e-sigaretter, og de anbefales generelt ikke. Et middelhavsinspirert kosthold reduserer risikoen for nye hjertehendelser, og vi vet også at den tidligere observerte positive sammenhengen mellom alkohol og hjertesykdom nok skyldtes andre faktorer enn alkoholen i seg selv, så alkohol er ikke hjertevennlig (i større doser). Fysisk aktivitet og risiko for hjertehendelser har en dose-respons forhold uten nullterskel, som betyr at all aktivitet hjelper og man bør få til 30-60 min med moderat aktivitet de fleste dager i uken!

Hjerterehabilitering reduserer risikoen for hjerterelatert død og sykehusinnleggelser for denne pasientgruppen, og mange sykehus – og ikke minst pasientene – har mye å vinne på å bedre henvisningspraksis. Dette er viktig da begrepet kronisk koronarsyndrom understreker at sykdommen er en kronisk, progressiv tilstand og bør møtes med en aggressiv tilnærming til behandling av risikofaktorer og forebyggende – også i stabile perioder! Godthaab Helse og Rehabilitering har et tverrfaglig tilbud til denne pasientgruppen. Snakk med din behandler/fastlege om det er aktuelt!

Egil Andre Bjørgen

MSc Idrettsmedisin ved Godthaab Helse og Rehabilitering

Kilde: Norsk Cardiologisk Selskap/Hjerteforum

Dette til tross for at det er svært godt dokumentert at det har en stor nytteverdi for pasientene og samfunnet. I midten av forrige århundre begynte man forsiktig å tenke i retning av fysisk opptrening etter en hjertehendelse, etter at man tidligere tenkte at hjertepasienter burde ha hvile og ikke belaste hjertet. Man begynte nemlig å se at det gikk dårlig med pasienter etter et hjerteinfarkt, og man tok lærdom fra kunnskap om fysisk opptrening etter polioepidemi og soldater som ble skadet under WW1/WW2.

I 1772 rapporterte Heberden om den mulige effekten av fysisk aktivitet for hjertepasienter, og det ble observert at en pasient med angina som sagde ved i 30 min per dag i 6 måneder var nærmest kurert. Likevel var hjertepasienter frarådet å delta på fysiske aktiviteter frem til ca. 1950, da man var redd for at det var skadelig for hjertet. I dag vet vi at disse pasientene ikke bare fikk dårlige råd, men råd som ga de dårligere hjertehelse og dårligere prognose. Gradvis kom det mer og bedre forskning, til tross for at fagmiljøene var splittet – men man begynte å se nytteverdien av fysisk aktivitet, bedre kosthold, psykologisk støtte og best mulig kontroll på de kjente risikofaktorene. Det var ikke før i 1983 at man fant et kapittel om hjerterehabilitering innen hjertemedisin. De første retningslinjene kom i 1995.

Hjerterehabilitering kan begynne 1-2 uker etter en hjertehendelse, men ofte utsettes tiden noe til man kan nyttiggjøre seg tverrfaglig hjerterehabilitering. Samtidig vet man at for hver dag man utsetter oppstart av hjerterehabilitering så faller deltagelsen med 1%. Vi ser også at tidlig deltagelse bedrer effekt, med 67% større forbedring blant de som kommer i gang innen 15 dager vs. de som deltar mer enn 30 dager etter utskriving fra sykehus. Vi ser at de som deltar på hjerterehabilitering bedrer funksjonell kapasitet, mental helse, man følger i større grad medikamentell behandling, man har bedre kontroll på risikofaktorer, man kommer raskere tilbake i jobb, livskvalitet bedres, lavere risiko for ny sykehusinnleggelse og har lavere risiko for å dø av hjertesykdom.

Man har i dag studier som antyder 1-2% redusert risiko i dødelighet for hver dag man deltar på tverrfaglig hjerterehabilitering, og risikoen for hendelse under trening er svært lav. Det er farligere å la være å trene. Kost-nytte effekten er stor, og et studie viser at samfunnet sparer 23 000 kr per år i medisinske utgifter for de som fullfører hjerterehabilitering vs. de som ikke deltar på rehabilitering. Til tross for denne kunnskapen ser vi at deltagelsen fortsatt er suboptimal, men likevel økende i noen pasientgrupper – spesielt de som har gjennomgått en bypass operasjon eller PCI-behandling. Det er fortsatt færre kvinner som blir henvist, og det er barrierer knyttet til ulik etnisk bakgrunn og språk. Det kan man forhindre ved automatisk henvisning, nå som man ser fordeler for individ og samfunn.

Man ser også behovet for å utvikle og forbedre måten man driver hjerterehabilitering på. Det må vurderes hjemmebasert eller nettbasert rehabilitering, samt at man bruker interaktive løsninger, teknologi som man kan bære på seg og monitorere symptomer og effekt, fysiologiske verktøy og ulike måter å kommunisere på slik at det bedrer deltagelse og sikrer deltakelse for alle aktuelle pasienter. Man ser også betydningen av prehabilitering, dvs. hjerterehabilitering før en hjerterelatert prosedyre. I dag er tverrfaglig hjerterehabilitering av stor nyte, men i for liten grad benyttet. For fremtiden må man sikre at dette tilbudet er tilgjengelig for alle aktuelle pasienter, til beste for vår alles hjertehelse!

Kilde: NEJM (2024)

Egil Andre Bjørgen - MSc Idrettsmedisin ved Godthaab Helse og Rehabilitering

Opp mot 12 prosent utvikler senfølger etter Covid-19, den største andelen er kvinner i sin beste alder. Alt for mange lider i stillhet, uten å få hjelpen de trenger.

De fleste som blir smittet av Covid-19 blir friske, men noen får plager som vedvarer ut over den akutte fasen. Diagnosen senfølger etter Covid-19 (long covid) settes når du har symptomer knyttet til Covid-19 som har vart i minst 2 måneder, der andre tilstander er utelukket, og symptomene påvirker funksjon og jobb i betydelig grad. Kardinalsymptomene er fatigue, tungpusthet og kognitiv dysfunksjon (hjernetåke). Senfølger etter Covid-19 er en vagt definert utelukkelsesdiagnose som ikke graderes i alvorlighet. Det finnes ingen direkte behandling, og prognosen er derfor vanskelig å si noe om.

Alvoret ligger der like fullt. Forskning hittil estimerer at 3 til 12 prosent av de som blir smittet av Covid-19 utvikler senfølger, og den største andelen er kvinner mellom 36 og 50 år. En rekke studier har pekt på symptomer i ulike organer, og det er lansert minst fem ulike teorier til hva som kan forårsake senfølger etter Covid-19. Hovedteoriene peker på rester av virus i kroppen, autoimmunitet, reaktivering av gamle virus, mikroblodpropper og nevroinflammasjon. Tiden går, og antall personer som rammes forventes å øke som følge av nye smittebølger. Verdens Helseorganisasjon ba i 2022 europeiske myndigheter ta ansvar og ikke la dem lide i stillhet. Hva gjør norske myndigheter for å følge opp ansvaret?

Roper om hjelp – møtes med stillhet

En oversiktsartikkel fra Nature (2023) viser at minst 65 mill. mennesker på verdensbasis er rammet av long covid, og antallet er økende. WHO Europa har definert tre mål som de har anmodet helsemyndighetene om å fokusere på:

1. Sørge for at pasientene ikke overlates til seg selv i å manøvrere seg gjennom et helsesystem som ikke er forberedt på, kapabel til å håndtere eller som anerkjenner tilstanden.
2. Forskning og innrapportering av data for å bedre forstå forekomst, årsak og konsekvensene av long covid.
3. Rehabilitering, basert på dokumentasjon og effektivitet, og som er trygt for pasientene.

Godthaab Helse og Rehabilitering har gjennom vår avtale med Helse Sør-Øst RHF tatt vår del av ansvaret for å hjelpe senfølgepasientene. Vi har hatt rundt 300 pasienter med senfølger til tverrfaglig spesialisert rehabilitering siden pandemien startet. De savner informasjon og trygghet i hva de selv kan gjøre når de lever i stor usikkerhet, i en sykdomshverdag der behandlingstilbudene ofte er kortvarige og fragmenterte. Mange av pasientene opplever selv at det er lite kunnskap om tilstanden i helsevesenet generelt, og at myndigheter og helsepersonell vegrer seg for å snakke om det og tilby hjelp. Dette er en pasientgruppe som opplever å bli stående igjen på perrongen med betydelig nedsatt helse i en situasjon der myndighetene erklærte at pandemien ikke lenger er en internasjonal folkehelsekrise. Like fullt står denne pasientgruppen fortsatt i en krise. De møtes med stillhet, og opplever ikke at helsemyndighetene har tatt sitt ansvar for å hjelpe de tilbake til en trygg plass i samfunnet.

Ønsker systematisert tilbud

På Godthaab har vi forsøkt å tilegne oss kunnskap fortløpende. Vi har delt vår kunnskap underveis gjennom fagartikler, og vi har vært i dialog med Norsk Covidforening. Vi savner en arena der de som har jobbet med denne pasientgruppen kan dele sin erfaring, og at denne kunnskapen kan systematiseres og utvikles til et tilbud som kommer pasientene til gode. Vi har erfart at vi møter pasientene best med validering av symptomene de står i. Vi gir støtte, men snakker også om aksept for tilstanden de er i. At usikkerhet ikke må føre til resignasjon og en passiv tilnærming. Samtidig hjelper vi dem med å gradvis eksponeres for fysiske, sosiale og emosjonelle stimuli under trygge rammer. Vi ser med stor bekymring på hvordan kognitiv dysfunksjon vedvarer. Vår erfaring er at hverdagen bedres ved å jobbe systematisk med symptommestring, energilekkasjer og å finne en dosert tilpasning mellom aktivitet og hvile – men det tar tid å trene på. Kognitiv rehabilitering må også vurderes ved alvorlig grad.

Det å stå i en post-viral tilstand med symptomer som ikke gir seg er krevende. Forståelig nok kan pasientene ubevisst skape et sensitivt og beskyttende system som kan bidra til å opprettholde symptomene. I en kompleks verden av usikkerhet, symptomer en ikke har kjent på tidligere og en tilstand der kroppen ikke reagerer slik du kjenner den, er det menneskelig å tro at hvile og avlastning er den beste formen for behandling. Samtidig vet vi fra behandling av andre tilstander og sykdommer at hvile, passivitet og sosial tilbaketrekning kan bidra til at veien tilbake blir lengre jo mer tid som går.

Pasienter med senfølger ønsker rett behandling, de ønsker hjelp til å finne veien ut av plagene. For øyeblikket vandrer for mange av dem i en skog uten sti, uten tydelig merking som kan veilede dem trygt gjennom et tåkete og ukjent landskap. Det å tørre å ta steg i riktig retning er krevende, for de vet ikke hvor de ender eller hvor lang tid det tar. Vi ser at de som klarer å ta positive og aktive valg for å bli bedre, som ikke gir seg hen til usikkerhet, frustrasjon og frykt, de finner raskere veien ut av sykdomsbildet. Det må starte med mikrosteg, der du gradvis trener opp kroppen til du kjenner at du har mestring og kontroll. Å finne veien tilbake til livet en levde før kan ta tid, og det er heller ikke sikkert at du kommer tilbake akkurat dit.

Det gode er at det finnes håp; kroppen er ikke ødelagt for alltid. Ifølge forskning er det lite som tyder på at senfølger påvirker dødelighet. Men for å finne riktig sti og rett behandling trenger senfølgepasienter hjelp. Nå står de i skogen og roper så høyt lungene deres makter. Det er på tide at myndighetene og helsevesenet hører dem. Ikke la dem lide i stillhet.

Egil Andre Bjørgen - MSc Idrettsmedisin ved Godthaab Helse og Rehabilitering

Det er beskrevet flere ulike teorier til hva som forårsaker et omfattende spekter av symptomer lenge etter at den tidlige covid-19 infeksjonen er ryddet opp. Sannsynligvis omfatter det ikke en spesifikk årsak men en kombinasjon av pågående inflammasjon, autoimmunitet og immun dysregulering. Mange eksperter mener at det forårsakes av en kombinasjon av ulike biologiske prosesser - inkludert at viruset henger rundt i kroppen til de som rammes, betennelse, autoimmunitet, små blodpropper, immunsystemproblemer og til og med reaktivering av sovende virus som Epstein-Barr-viruset. Det er ulike symptomer ved senfølger etter covid-19, og det kan bety at man ikke nødvendigvis kan sette en forklaring eller årsaksmekanisme bak. Det betyr også at vi sannsynligvis ikke kan samle det til en enkelt tilstand, eller at det finnes en behandling eller vei til tilfriskning av plagene. Sannsynligvis omfatter dette en noe heterogen gruppe.

Flere studier har vist at viruset, eller fragmenter av dette, kan finnes i ulike organer lenge etter infeksjonen. Det inkluderer både nyrer, hjernen, hjertet og mage-/tarm systemet. Man forsker da på om viral persistens driver immundysregulering og dermed også gir ulike symptomer. Om dette er riktig kan det være grunn til bekymring knyttet til gjentatte infeksjoner, da alle former for inflammasjon kan da føre til symptomforverring. Men, inflammasjon alene forklarer ikke problemet. Man har forsøkt å gi disse pasientene høyde doser med anti-inflammatoriske medisiner (NSAIDs), og det ga ikke ønsket effekt. Man mistenker nemlig også en form for autoimmunitet, men det er for tidlig å prøve ut medisiner som brukes ved andre autoimmune tilstander som RA, lupus og T1 DM. Flere studier indikerer også at en problematisk immunrespons kan forklare hvorfor symptomer opprettholdes hos noen. En ledende forsker og professor ved Mount Sinai University sier at senfølger etter covid-19 ikke er som en akutt infeksjon, men mer som andre komplekse kroniske sykdommer det tidligere har tatt tiår å forstå, som hjertesykdom, psykiske lidelser og revmatologiske sykdommer. Problemer med mikropropper har også blitt lansert som årsaksforklaring. Forskere har funnet spor etter små mikropropper, som ikke er målbare ved vanlige patologitester, og at disse proppene kutter av oksygentilførsel til ulikt vev ved å blokkere de bittesmå kapillærene i kroppen.

Forskere fokuserer også på å finne målbare biomarkører slik at man lettere både kan diagnostisere pasienter med senfølger etter covid-19, men også peke på riktig og individuell behandling. Med dette  vil man lettere kunne forstå den komplekse biologien ved en senfølgetilstand. Til tross for at det har blitt viet store ressurser til forskning på senfølger etter covid-19, så anses dette for å være en tidlig fase i å kunne forstå og det er mange utfordringer. Man ser allerede at ulik forskning er allerede i konflikt med hverandre, så det vil bli en lang reise i å kunne forstå hva som skjer med personer med senfølger etter covid-19. Utfordringen er at det er svært mange som sliter, det haster og det globale omfanget  gjør at det bør vektlegges å både hjelpe disse pasientene og mer forskning bør prioriteres!

Egil Andre Bjørgen

MSc Idrettsmedisin

Godthaab Helse og Rehabilitering

Referanser:

1.       https://covid19.nih.gov/covid-19-topics/long-covid#what-is-long-covid?-1

2.       https://www.thelancet.com/journals/eclinm/article/PIIS2589-5370(21)00299-6/fulltext

3.       https://www.nature.com/articles/s41579-022-00846-2

4.       https://www.nature.com/articles/s41591-022-02107-4

Det er veldig mye vi ikke vet, men dette er noe av vet vi om long covid per i dag. Det viktigste budskapet vårt er at gjennom kunnskap vet vi stadig mer. Vi ser at tverrfaglig rehabilitering kan bidra til økt kunnskap, endring av tankegang, tilpassing av hverdag og trygging i det komplekse bildet mange pasienter har med langvarige symptomer. Vi ser at det gir økt mestring, bedre livskvalitet og ikke minst håp – selv om vi fortsatt har en vei å gå for å kunne forstå og hjelpe pasientene best mulig med større grad av individuell tilpasning og behandling.

Enkelte pasienter blir alvorlig syke av C-19, men long covid er annerledes. Symptomene kan variere, og de dukker ikke nødvendigvis opp på tradisjonelle tester/blodprøver. Det i seg selv gjør at mange ikke føler seg trodd, leger forholder seg ulikt til samme pasient og noen kan tenke at det er psykosomatisk. Forskning på long covid finner tydelige tegn på dysfunksjon i ulike deler av kroppen, og studier estimerer at 10-30% av de som rammes av C-19 ender opp med langtidssymptomer. Det er uklart hvorfor noen rammes hardere enn andre, men fire faktorer kan synes å øke risiko:

- Høye nivåer av viralt RNA tidlig i infeksjonen.

- Nærvær av visse autoantistoffer.

- Reaktivering av Epstein-Barr virus/mononukleose

- Type-2 diabetes.

Immunsystemet («Hvorfor er jeg alltid syk…»)

Pasienter med long covid virker å ha et forstyrret immunsystem sammenlignet med de som blir helt friske av C-19. Forskere tror at kronisk immundysfunksjon etter C-19 infeksjon kan sette i gang en kjedereaksjon i kroppen. En årsak kan være at kroppen kjemper mot rester av C-19 viruset, som kan gjemme seg rundt i kroppen i mange mnd. etter infeksjonen. Det pågår studier som ser på om disse restene av viruset kan føre til inflammasjon, og dermed gi symptomer som hjernetåke, mageproblemer etc. Forskere tenker også at C-19 kan trigge en vedvarende og skadelig autoimmun respons, der kroppen angriper eget vev i mange måneder etter infeksjonen. En annen mulighet er at infeksjonen kan trigge en kronisk inflammasjon, muligens ved å reaktivere andre virus som vanligvis er sovende (som Epstein-Barr virus, for de som har gjennomgått dette da de var yngre). Det vanskelige her er at immunsystemet er svært komplisert, og det kan være ulike årsaksforklaringer til de ulike symptomene hos ulike pasienter. Å identifisere hva som ligger bak hos den enkelte kan derfor være kritisk kunnskap for å tilby riktig behandling. Det betyr at en pasient med autoantistoffer kan ha nytte av immundempende medisiner, mens en med rester av C-19 viruset kan ha nytte av antiviralia.

Sirkulasjonssystemet («Plutselig ble en motbakke som å bestige et fjell…»)

Mange long covid pasienter strever med fysisk aktivitet/trening i lang tid etter infeksjonen, og opplever en økning av symptomer om de pusher for hardt. De første studiene pekte på en dysfunksjon i sirkulasjonssystemet som svekker tilførsel av oksygen til arbeidende muskler og annet vev, som igjen påvirker treningskapasitet og fører til fatigue. I et studie av pasienter med long covid så man at de hadde en uventet reaksjon på det å sykle. Selv om funksjonen til hjerte og lunger virket normal så man at musklene kun klarte å bruke en mindre del av oksygenet fra de små blodårene rundt muskulaturen, noe som igjen påvirker arbeidskapasitet. En mulig forklaring er at kronisk inflammasjon kan skade nervefibre som hjelper til med sirkulasjon (small fiber neuropathy), og dette er også assosiert med endring i puls, pust og fordøyelse - noe som er vanlig hos long covid pasienter. Forskere fra Sør Afrika fant et annet sirkulatorisk problem, nemlig mikroblodpropper. Under en C-19 infeksjon vil disse mikroproppene brytes ned naturlig, men hos long covid pasientene kan de vedvare. Dette kan føre til at de blokkerer de små kapillærene som frakter oksygen rundt i kroppen. Uansett årsak, så vil lave oksygennivåer bidra til det mest vanlige symptomet hos long covid pasienter – nemlig utmattelse. Dette sammenfaller noe med ME/CFS, som ofte også starter etter en virusinfeksjon. Det fører til en stor belastning på kroppens metabolisme, og gjør at enkle hverdagsaktiviteter kan føles ut som anstrengende trening.

Hjernen («Jeg nærmet meg rødt lys, hjernen vet hva det betyr men kroppen responderer ikke som tidligere og nøler med å trykke på bremsen. Hvor skremmende er ikke det…»).

Selv ved mild C-19 kan man oppleve kognitiv svekkelse, blant annet redusert evne til oppmerksomhet, nedsatt hukommelse og at man sliter med å finne de rette ordene. Enkelte omtaler dette som en potensiell stor helsekrise ved at man får nevrologiske langtidsutfordringer i en betydelig del av befolkningen. Forskere har funnet en rekke ulike dysfunksjoner i hjernen hos long covid pasienter. Det er fortsatt uklart hvordan viruset kommer seg inn i hjernen, men selv milde infeksjoner kan føre til betydelig inflammasjon i hjernen. En infeksjon kan føre til overaktivering av immunceller kalt mikroglia, på samme måte som man ser hos de med kognitive problemer forbundet med aldring og nevrogenerative sykdommer.

Lungene («Jeg klarte ikke å puste. Det føltes ut som om noen satt på brystkassen min…»)

Tungpusthet er et vanlig symptom ved long covid, men ofte ser man at bildene er normale og ikke matcher symptomene til pasientene. Ved å bruke spesialisert MR scanning finner man mulig dokumentert lungeskade da man ser at mange av pasientene ikke klarer å ta opp oksygen like effektivt som friske, selv om strukturen i lungene virker normale. Disse funnene må bekreftes i større undersøkelser før man kan si noe mer. Mulige forklaringer kan være mikropropper i lungene eller en fortykking av blod-luft barrierer som regulerer opptak av oksygen i lungene.

Egil Andre Bjørgen

MSc Idrettsmedisin

Det er ofte et symptom som ofte blir misforstått og skaper store utfordringer for pasientene i hverdagen. Da pandemien startet var det ikke nevnt som et av symptomene, men vi ser at 20-30% (1) beskriver dette 3 mnd. etter infeksjon og 65-85% av LC pasientene beskriver dette tydelig (2). Det rammer uavhengig av alvorlighetsgrad av infeksjon (3), og det rammer unge. Det kan ikke sammenlignes helt med den tåkete følelsen man kan føle av stress, fatigue eller en ‘hangover’. Det er noe mer. Det er heller ikke psykosomatisk, men omfatter reelle endringer i hjernens struktur (4) og kjemi (5). Det er heller ingen stemningslidelse. Hvis noen peker i retning av angst og depresjon er det ikke riktig. Det er også annerledes enn degenerative lidelser som f.eks. Alzheimers. Vi har forøvrig ingen tester for å måle ‘hjernetåke’, og mange pasienter er flinke å kamuflere sine symptomer. Og de kan prestere godt på tester i korte øyeblikk.

Hjernetåke er en paraplyterminologi, og kjernen av symptomet er at det påvirker vår ‘executive function’, og dermed vår evne til fokus, oppmerksomhet, holde informasjon uten å miste det like etter og blokkere distraksjoner. Disse ferdigheten er så fundamentale, at når det svikter rammer det en person i så stor grad at det påvirker alle sider av livet. I praksis så vil enhver ting i hverdagen som krever konsentrasjon, multitasking og  planlegging kollapse. Det som for oss andre foregår ubevisst, vil for denne pasientgruppen kreve en bevisst handling og tenking for hverdagslige ting vi andre tar for gitt.

Disse pasientene mister gjerne fokus midt i en setning, og de glemmer hva de begynte å se eller drifter av midt i en setning eller samtale. De kan glemmer hvor de skal kjøre mens de er på vei, og mange tør ikke kjøre da de selv opplever det utrygt. Flere får problemer med lesing, noen stopper helt å lese. Ordene mister betydning. De kan bruke lang tid på å avtale et enkelt møte på e-post, for når de sjekker kalenderen  så glemmer de, og slik kan de holde på frem og tilbake. Det kan være komplisert å ta ut av en oppvaskmaskin, for det å ta ut en ting, huske hvor den skal plasseres og gjennomføre det er krevende. Dette er hverdagen for mange av våre LC pasienter, og vi ser heller ikke hele bildet. Mye av dette foregår hjemme, og det krever mye energi å klare å fungere normalt i korte eller lengre perioder av gangen. Minnene er der, men det er en dysfunksjon, og hjernen lagrer nødvendigvis ikke viktig informasjon eller henter frem informasjon like effektivt som tidligere. Flere beskriver det som et tomrom, og det kan påvirke relasjoner, hvordan de ser på sine nærmeste og mye føles fremmed.

Det positive er at de fleste med hjernetåke ikke er så hardt rammet som enkelte av beskrivelsene over, og mye tyder på at man blir bedre over tid. Det betyr at man kan returnere til jobb, men kanskje ikke fungere like bra som tidligere. Det fine er at det forskes mer på dette, og det er en fenomen man har kjent til fra tidligere men kanskje ikke tatt nok på alvor, og man har kanskje dessverre skyldt på pasientene… Når vi når vet at virus kan forårsake kognitive vansker hos unge da vekkes fagmiljøene. Man håper naturlig nok at denne potensielle nevroinflammasjonen er reversibel, og at det ikke er en skjebne for LC pasienter. I fravær av en behandling som virker eller en kur for hjernetåke så er det vår jobb å hjelpe pasientene å mestre det de kan påvirke selv. Søvn, et balansert kosthold, tilpasset aktivitet, vektkontroll, avslappingsteknikker og en livsstil ellers som gjør livet håndterbart.

1.       https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35121209/

2.       https://www.thelancet.com/journals/eclinm/article/PIIS2589-5370(21)00299-6/fulltext

3.       https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2589537021003242

4.       https://www.nature.com/articles/s41586-022-04569-5

5.       https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0092867422007139

Ved Egil Andre Bjørgen - MSc Idrettsmedisin

Vi beklager ulempen dette måtte medføre og kommer tilbake med dato for gjenåpning når vi vet noe mer.

Tren sammen med våre fantastiske instruktører

På Godthaab gjennomfører vi 4 gruppeøkter i uken. Treningene er åpne for alle.

På mandag og onsdag mellom 15.30 og 17.00 har vi gruppetrening for de som ønsker noe lavere intensitet på treningen. Vi lover allikevel at du garantert kommer i bedre form og at du er god og svett etter treningen. 

På mandag og onsdag mellom 17.00 og 18.30 har vi gruppetrening for de som ønsker litt hardere trening. Her får du kjørt deg!

På treningene møter du profesjonelle instruktører som har sitt daglige virke her på Godthaab. Det sikrer at du får god og tett oppfølgning under treningsøktene. 

Ta kontakt med oss for påmelding!

klinikken@godthaab.no

eller på telefon 

67 83 60 00

Sidene er universelt utformet i henhold til formelle krav.
Vi ønsker alltid å forbedre oss og mottar derfor gjerne innspill dersom dere skulle savne noe eller opplever at informasjonen ikke er tydelig nok formidlet. God lesing!

Les hele artikkelen her…

Godthaabs visjon for bedre hjertehelse

Kafé Godt er åpent for alle! 

Kafé Godt holder åpent tir.-fre. 11:30-17:00 og lør. og søn. 11:00-17:00
Vi tilbyr smørbrød, dagens lunch og middag, kaker, søtsaker og andre godbiter, samt alle slags kaffedrikker.

 Kom innom etter en deilig tur i skogen!

På slutten av en lang løpetur kan vi være veldig utmattet, men samtidig ha lave verdier av melkesyre (laktat). Og om muskulær tretthet og høye verdier av melkesyre (laktat) opptrer samtidig trenger ikke det bety at det ene fører til det andre. Det dannes hele tiden melkesyre i musklene våre, både ved høy og lav intensitet. Man vet fortsatt ikke de spesifikke mekanismene til hvorfor muskeltrøtthet oppstår, men vi vet at melkesyre ikke er en viktig mekanisme. At man måler melkesyre (laktat) handler nok om at det er målbart og er en markør for trening med høy intensitet, men man kan også bruke puls eller opplevd anstrengelse (Borg skala) som markører. Min påstand er derfor at melkesyre er svært misforstått, at det er positivt og kan ha en helsefremmende effekt.

Ny forskning har vist at melkesyre er et signalstoff som kan binde seg til en HCAR1-reseptor og påvirke både ulike celleprosesser og vårt DNA. Tidligere har man tenkt muskulært om melkesyre, at det beveger seg rundt i musklene og brukes lokalt, men HCAR1 reseptoren finner vi først og fremst i hjerneceller. Melkesyre kan stimulere både til økt forgrening av de minste blodårene (kapillærer) og større/flere mitokondrier – som både påvirker hjernehelse og fysisk kapasitet. Å trene med så høy intensitet at vi frakter melkesyre fra muskler til hjerne er derfor positivt, for det bidrar til at hjernen vår skal fungere og holde seg frisk, for det påvirker nervecellenes styrke og vekst!

Når man nå vet at melkesyre strømmer inn i hjernen vår når vi trener hardt og danner nye nerveceller og blodårer, så gjenspeiler det også forskning som viser at fysisk aktivitet er en god medisin mot både psykiske lidelser og forebygging av Alzheimer. Man ser også at kognitive utfordringer er en utfordring ved senfølger etter covid-19, og mange ender opp i en situasjon med lav treningstoleranse. Det er fortsatt uklart hvilken tilnærming som er den beste hos denne gruppen, men det er også å ta bort en svært helsefremmende effekt om man ikke utforsker toleranse for både kognitive, sosiale, mentale OG fysiske stimuli.

Når vi i dag vet at melkesyre først stimulerer hjernen, så setter den i gang en kaskade av viktige prosesser. Man har  gjort forsøk med mus, og man ser at når man trener mus med høyintensiv intervalltrening så øker de tettheten av de minste blodårene i hjernen – og den økte spesielt i området som har med hukommelse og læring å gjøre (Hippocampus). I et spennende studie på mus forsøkte man også å sprøyte inn melkesyre under huden, og de fikk samme effekt som de musene som trente hardt, med nydannelse av nerveceller og flere blodårer. Det er nesten for godt til å være sant, men kan også åpne opp nye muligheter for de som ikke kan være fysisk aktive. Forskere tenker seg nå at melkesyre kan beskytte mot Alzheimer, og da både med å øke antall nerveceller i Hippocampus og at det kan bidra til at cellene får flere kontaktpunkter. Det betyr i praksis at cellene kan har flere kommunikasjonsmuligheter, dersom deler av veibanen er ødelagt, og dermed er hjernen vår mer robust. Forskning viser også at melkesyre bidrar til å dempe betennelse i hjernen, en betennelse som skader nervecellene. Det viser også betydningene av de små blodårene i hjernen, ikke bare for å tilføre næring men også for å holde rent. Dårlig blodtilførsel og sirkulasjon i hjernen gjør det vanskeligere å få bort avfallsstoffer.

Vi må derfor slutte å skylde på melkesyre om vi skulle bli stiv av trening. Melkesyre er bra, og kanskje vil den bli en forebyggende eller terapeutisk medisin i fremtiden.  Enn så lenge må vi trene for å få effekten, og gjerne med høyere intensitet. Det som er bra for hjertet er også sunt for hjernen. Tren om du kan, for trening ER medisin!

Egil Andre Bjørgen
Idrettspedagog – Idrettspedagog/MSc i Idrettsmedisin