Politisk vedtak ignorert i praksis: Rehabiliteringskaos i helsesektoren

Tap av kontrakter handler ikke bare om økonomi, men også om fagmiljøer, kompetanse og kontinuitet i behandlingstilbud.

Skrevet av Egil André Bjørgen,
Idrettspedagog – MSc (Master of Science) i idrettsmedisin
ved Godthaab Helse og Rehabilitering

Publisert: Budstikka 29.4.2026 (Debattinnlegg)
Lenke til artikkel: Klikk her

Stortinget har vedtatt å stanse pågående anbudsprosesser for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og har bedt om nasjonale kvalitetskrav før nye kontrakter inngås.

Begrunnelsen er at rehabilitering er en kritisk helsetjeneste som ikke kan styres av pris alene, og at dagens system kan svekke kvalitet, fagmiljøer og pasienttilbud.

Samtidig pågår flere anbudsprosesser fortsatt i et system der rettsprosesser, innsynskonflikter og politiske uenigheter overlapper og skaper uklarhet og svekket tillit.

Godthaab Helse og Rehabilitering er part i en rettsprosess knyttet til Helse Sør-Østs anskaffelse av rehabiliteringstjenester. Saken gjelder ikke bare tildeling av kontrakt, men grunnleggende spørsmål om leverandørers mulighet til etterprøving, innsyn i evalueringsgrunnlag og reell klageadgang når sentrale dokumenter ikke deles fullt ut.

Saken er berammet til behandling i mai etter tidligere utsettelse.

Samtidig pågår en politisk konflikt om styringen av rehabilitering. Stortinget har vedtatt å stanse prosessene og innføre nasjonale standarder før nye kontrakter, mens regjeringen har signalisert at vedtaket ikke vil følges opp slik det er formulert.

Dette skaper et uavklart styringsbilde der aktører forholder seg til ulike forståelser av gjeldende rammer.

For oss betyr det at prosesser gjennomføres mens premissene endres underveis.

Åpenhet og etterprøvbarhet er avgjørende for tilliten til offentlige anskaffelser. Når leverandører ikke får fullt innsyn i vurderinger, svekkes muligheten til å forstå og eventuelt klage på beslutninger med store faglige og økonomiske konsekvenser. Dette påvirker ikke bare enkeltaktører, men systemets legitimitet.

Rehabilitering gjelder pasienter som skal tilbake til arbeid, funksjon og livskvalitet. Tap av kontrakter handler derfor ikke bare om økonomi, men også om fagmiljøer, kompetanse og kontinuitet i behandlingstilbud. Over tid kan dette påvirke kapasitet og kvalitet i helsetjenesten.

Det er bred enighet om effektiv og rettferdig bruk av offentlige midler. Samtidig viser utviklingen at systemet for rehabiliteringsanskaffelser preges av uklare grenseflater mellom juss, politikk og forvaltning. Innsynspraksis varierer, og ansvarsforhold blir utydelige. Dette er uheldig uavhengig av utfall i enkeltsaker.

Når Stortinget vedtar å stanse en praksis, mens systemet fortsetter som før, oppstår et spenningsfelt mellom politikk og forvaltning som ikke kan ignoreres.

Saken handler derfor ikke bare om én kontrakt, men om hvordan vi sikrer at offentlige anskaffelser i helse er transparente, etterprøvbare og i tråd med politiske beslutninger. Det er avgjørende for tilliten til systemet.